Fiske etter makrellhai: haien som er varmere enn havet rundt den
Nesten hver fisk har samme temperatur som vannet den svømmer i. Ikke makrellhaien: En varmeveksler av tett sammenflettede arterier og vener — undernettet (rete mirabile) — holder varmen som musklene lager, inne i kroppen. Ifølge engelsk Wikipedia er den derfor 4 til 5,5 °C varmere enn vannet rundt; russisk Wikipedia skriver at muskler, hjerne, innvoller og øyne på den måten holdes varmere. Ifølge japansk Wikipedia holder det den rørlig selv i kaldt vann, og ifølge engelsk Wikipedia forklarer det delvis farten: FishBase kaller den sannsynligvis den raskeste av alle haier. Denne artikkelen handler om makrellhaien, *Isurus oxyrinchus* — på engelsk shortfin mako, på tysk Kurzflossen-Mako, på spansk marrajo, på italiensk mako pinna corta, på fransk requin mako eller requin-taupe bleu, på portugisisk tubarão-anequim, på nederlandsk kortvinmakreelhaai, på dansk makrelhaj, på svensk makohaj, på finsk makrillihai, på russisk акула-мако, på tyrkisk sivriburun camgöz, på gresk ρυγχοκαρχαρίας, på kroatisk dugonosa psina, på japansk アオザメ (aozame). Og fordi IUCN fører den som sterkt truet globalt, handler det her om å kjenne den igjen og sette den ut igjen — ikke om å ta den med hjem.
En slektning av hvithaien
Makrellhaien hører til familien Lamnidae — ifølge engelsk Wikipedia en familie med bare fem levende arter, sammen med hvithaien, håbranden, laksehaien og dens nærmeste slektning, den langfinnede makoen (*Isurus paucus*). Den ble beskrevet av naturforskeren Constantine Rafinesque — ifølge FishBase, GBIF og russisk og svensk Wikipedia i 1810, ifølge engelsk Wikipedia i 1809. Ordet mako kommer fra maorienes språk og betyr ifølge engelsk og russisk Wikipedia både hai og haitann; det ble skrevet ned første gang i 1820 i en ordliste fra New Zealand, ganske enkelt som «en viss fisk».
Ifølge FishBase er den en fisk fra det åpne hav som av og til kommer nær kysten; den lever over hele verden i tempererte og tropiske hav mellom 65° nord og 54° sør, i vann fra omkring 16 °C. Ifølge engelsk Wikipedia er sverdfisk et godt tegn på makrellhai: De er byttet dens og foretrekker de samme forholdene. En isotopanalyse viste ifølge FishBase at makrellhaien utenfor Øst-Australia er det åpne havets øverste fiskerovdyr.
Byttet: ifølge FishBase beinfisk, andre haier og blekkspruter; store individer tar også sverdfisk og marliner og små hvaler. Ifølge engelsk Wikipedia utgjorde blåfisken — som denne serien har en egen gruppe om — 77,5 % av mageinnholdet (etter volum) mellom Cape Hatteras og Grand Banks. I magene til to makrellhaier på 300 og 360 kg fant forskere ifølge russisk Wikipedia hele sverdfisker på 54 og 67 kg. Men sverdfisken slår tilbake: Ved Ganzirri og Lipari på Sicilia er det funnet makrellhaier med avbrukne sverd i hodet eller gjellene (engelsk, russisk og gresk Wikipedia). Ifølge engelsk Wikipedia angriper den nedenfra og river biter ut av flanker og finner — og med omkring 13 000 newton har den rekorden for det kraftigste haibittet som noen gang er målt, målt i 2020 utenfor Mayor Island på New Zealand.
Slik kjenner du den igjen
Ifølge FishBase en stor, tenformet hai med store svarte øyne, en spiss snute og store, smale, krokete tenner med glatte kanter. Halefinnen er halvmåneformet, med en kraftig nedre flik; andre ryggfinne og gattfinnen er bitte små. Ryggen er skinnende metallblå, buken hvit, og grensen mellom dem skarp (FishBase, engelsk Wikipedia); sett fra siden beskriver japansk Wikipedia tre toner: mørkeblått, lyseblått, hvitt. Også undersiden av snuten og munnpartiet er hvite. Ifølge russisk og svensk Wikipedia ser man de fremste tennene i underkjeven selv når munnen er lukket. Ungfisk har ifølge engelsk Wikipedia en svartaktig flekk på snutespissen.
Det engelske navnet kommer fra brystfinnen: Ifølge russisk Wikipedia er forkanten kortere enn hodet. Den langfinnede makoen har ifølge engelsk Wikipedia betydelig større brystfinner, et mørkere munnparti og større øyne. Fra håbranden (slekten *Lamna*) skiller to ting den ifølge engelsk Wikipedia: Den har bare én kjøl på hver side av halerota, og tennene mangler de små sidespissene.
- Størrelse: FishBase oppgir 445 cm totallengde som maksimum, 270 cm som vanlig lengde og 505,8 kg som høyeste publiserte vekt. Ifølge engelsk Wikipedia veide den tyngste makrellhaien tatt på stang og snøre 600 kg (California, 3. juni 2013); den lengste bekreftede målte 4,45 m og ble fanget i september 1973 utenfor den franske middelhavskysten.
- Et langsomt liv: Fram til 2006 trodde man at den la ned to vekstringer i året i ryggvirvlene. En studie av 258 dyr viste: Det er én. Siden da gjelder ifølge engelsk og russisk Wikipedia: Hunnene blir først kjønnsmodne ved omkring 18 år, hannene ved omkring 8; den eldste hunnen var 32, den eldste hannen 29. FishBase har uttrykkelig fjernet de gamle verdiene.
- Unger: Ifølge FishBase føder den levende unger (ovovivipar); embryoene lever i livmoren av ubefruktede egg. Drektigheten varer 15 til 18 måneder, og en hunn får bare unger omtrent hvert tredje år, på 60 til 70 cm ved fødselen. FishBase vurderer derfor motstandskraften som lav: En bestand trenger 4,5 til 14 år for å doble seg.
Hvor den lever — også i Middelhavet
FishBase: i det vestlige Atlanterhavet fra Mainebukta til Argentina, i det østlige Atlanterhavet fra Norge til Sør-Afrika — Middelhavet medregnet —, i Indo-Stillehavet fra Øst-Afrika til Hawaii, i det østlige Stillehavet fra California til Chile. Den vandrer langt: En hunn merket utenfor California ble gjenfanget 2776 km unna i det sentrale Stillehavet, og en annen makrellhai svømte 2128 km på 37 dager (engelsk, russisk Wikipedia). Av 2459 makrellhaier merket utenfor USAs østkyst krysset én ifølge russisk Wikipedia Atlanterhavet og ble fanget utenfor Spania etter 4000 km.
I Middelhavet er den ifølge russisk Wikipedia utbredt i vest og sjeldnere i øst — Egeerhavet, Marmarahavet; i Svartehavet finnes den ikke. Det vestlige Middelhavet og Gibraltarstredet regnes der som oppvekstområder: Av 321 makrellhaier som i 2005 ble meldt som bifangst i tunfisk- og sverdfiskfisket, kom 268 fra Alboránhavet og 42 fra Balearene, og de fleste var ennå ikke kjønnsmodne. I Liguriahavet har fangstene siden 1950 falt så kraftig at den der er nesten forsvunnet. Og Adriaterhavet? Ifølge russisk Wikipedia finnes det ingen funn fra det østlige Adriaterhavet siden 1972; kroatisk Wikipedia skriver derimot at man finner den der langs kysten og på åpent hav.
Truet — og hva det betyr på kroken
Ifølge engelsk Wikipedia er makrellhaien en ettertraktet sportsfisk, berømt for å hoppe høyt opp av vannet når den er kroket; i noen tilfeller har den hoppet opp i båten. Japansk Wikipedia forteller om et tilfelle fra 2004: Utenfor Susami (Wakayama) hoppet en makrellhai på 3,5 m og 350 kg om natten opp i en fiskebåt, og en sportsfisker ble alvorlig skadet. FishBase regner den som potensielt farlig. Tallene spriker: Ifølge engelsk Wikipedia registrerer International Shark Attack File 10 angrep på mennesker mellom 1980 og 2024, ifølge russisk Wikipedia 42 mellom 1980 og 2010 — begge nevner 3 dødelige og 20 angrep på båter, og begge sier at mange var provosert, ofte under fangsten.
Det omvendte blikket veier tyngre. Ifølge FishBase fører IUCN den globalt som sterkt truet (Endangered, vurdert 5. november 2018); den står på liste II i CITES. For Middelhavet hadde IUCN allerede i pressemeldingen av 16. november 2007 — sammen med håbranden — klassifisert den som kritisk truet (Critically Endangered). For Nord-Atlanteren forbød tunfiskkommisjonen ICCAT i sin anbefaling 21-09 for 2022 og 2023 å beholde makrellhaier fra ICCAT-fiskerier om bord eller lande dem; ifølge samme tekst vil gytebestanden fortsette å krympe fram til 2035, uansett fangstgrense. Teksten gjør riktignok et unntak for Norge og Island, der død fisk etter nasjonal lov skal ilandføres — men da er direkte fiske etter makrellhai forbudt, og fiskerne får ikke tjene på fangsten. I Kroatia er den ifølge kroatisk Wikipedia strengt beskyttet. Hvilke regler som gjelder ved ditt vann i dag, sjekker du selv før turen — hos havnemyndighetene, fiskerimyndighetene, guiden din. Kroker du en makrellhai, setter du den ut så skånsomt som mulig, i vannet.
Åtte motsigelser, bevisst latt stå
- Hvor rask er den? Engelsk Wikipedia: 50 km/t, i rykk 74 km/t. Fransk: 50 til 74 km/t; mer hindrer kavitasjonen. Spansk: 70 km/t. Tyrkisk: 84 km/t. Portugisisk: 88 km/t. Italiensk og japansk: 100 km/t. Russisk: I et forsøk akselererte en ungfisk til 110 km/t på 30 m på 2 sekunder. Svensk: 30 til 40 km/t over lange strekninger. Og tysk regner tall på nesten 80 km/t som svært upålitelige.
- Hvor mye varmere er den? Engelsk Wikipedia: 4 til 5,5 °C varmere enn vannet. Russisk: musklene 1 til 10 °C varmere, mer i kaldt enn i varmt vann. Fransk: omkring 10 °C.
- Kjempen fra Tyrkia: Ifølge FishBase rapporterte Kabasakal og de Maddalena i 2011 om en historisk fangst utenfor Tyrkia, ut fra foto anslått til omkring 585 cm. Engelsk Wikipedia: 5,7 til 6,19 m, fanget sent på 1950-tallet utenfor Marmaris. Russisk: 5,85 m. Gresk: to haier på 5,77 og 6,19 m — i Marmarahavet, ikke utenfor Marmaris ved Egeerhavet. FishBase og engelsk Wikipedia understreker at lengdene er anslått ut fra foto.
- Hvor dypt svømmer den? FishBase: 0 til 888 m, oftest 100 til 150 m — og et annet sted: oftest i overflatevannet, ned til omkring 150 m. Fransk og nederlandsk Wikipedia: ned til 740 m. Kroatisk: 700 m. Russisk: 500 m. Svensk: 400 m. Og mens engelsk skriver at den vanligvis lever langt fra land, kaller tysk den en beboer av kystnære farvann.
- Hvor høyt hopper den? Italiensk Wikipedia: opptil 7 m. Tysk: over 6 m. Russisk: opptil 6 m. Fransk: 4 m eller mer. Spansk: 3 til 4 m.
- Hvor mange unger? FishBase oppgir på samme side 4 til 16, opptil 18 og 4 til 25 (oftest 10 til 18). Engelsk Wikipedia: 4 til 18. Fransk: 2 til 21. Spansk: oftest 4 til 8, høyst 16. Portugisisk: 8 til 10. Kroatisk: 4 til 26. Russisk: 4 til 30.
- Hvor gammel blir den — og når blir den kjønnsmoden? FishBase: 32 år. Fransk Wikipedia: 25. Kroatisk: 25 til 32. Italiensk: 30 til 35. Svensk oppgir fortsatt kjønnsmodning ved 2 (hanner) og 6 år (hunner) — så tidlige verdier bygde ifølge engelsk Wikipedia før 2006 på den tilbakeviste troen på to vekstringer i året; i dag gjelder 8 og 18 år.
- Hvor truet er den? FishBase: sterkt truet, vurdert i 2018. Engelsk og italiensk Wikipedia: oppgradert i 2019, før det sårbar, og i 2007 nær truet. Svensk: globalt sårbar. New Zealands naturvernmyndighet klassifiserte den der i 2018 som ikke truet (engelsk Wikipedia). Og mens FishBase plasserer den på liste II i Bonn-konvensjonen (CMS), skriver russisk Wikipedia at den i 2010 ble tatt inn på liste I.
Fem navn som fører til feil fisk
- «Sildehai» og «Makrelenhai». GBIF fører makrellhaien på dansk også som sildehaj og på nederlandsk som haringhaai — begge betyr sildehai, altså håbranden, en annen fisk, *Lamna nasus*. Ifølge tysk Wikipedia selges den i Tyskland som matfisk under navnet «Makrelenhai», som på tysk også er navnet på hele familien hvithaien hører til. Og italiensk Wikipedia advarer om at handelsnavnet smeriglio egentlig hører til håbranden.
- «Blauhai», «blue shark», «aozame». GBIF fører makrellhaien på tysk også som Blauhai og på engelsk som blue shark — men det er navnet på en egen hai, blåhaien, *Prionace glauca*, på japansk ヨシキリザメ. Og nettopp makrellhaiens japanske navn, アオザメ (aozame), betyr ifølge japansk Wikipedia bokstavelig «blå hai», etter fargen.
- «Mako» — hvilken? Engelsk Wikipedia: «mako shark» brukes også om den langfinnede makoen. Finsk Wikipedia: I dagens finske navneliste betyr makohai uttrykkelig den langfinnede makoen; den kortfinnede heter der makrillihai. Leser du «makohai» på finsk, er det den andre makoen.
- «Isurus» — den like halen som ikke er lik. Ifølge FishBase betyr slektsnavnet «lik hale», etter de angivelig like lange flikene på halefinnen. FishBase legger tørt til: Det er de ikke; den øvre er tydelig lengre.
- «Marrajo criollo». GBIF fører marrajo criollo som portugisisk navn på arten. Ifølge engelsk Wikipedia er det likevel navnet på en egen fargeform med mørk marmorering på snute og munn, som trolig bare finnes ved Asorene — ikke hver makrellhai er en marrajo criollo.
Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Leveområde, byttedyr og vaner står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — og om en dag på vannet er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kan lese strømkanter, agnfiskstimer og det åpne havets blå fra første dag — og fordi en makrellhai som skal settes ut igjen, trenger erfarne hender —, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.