Solabbor: listen over forbudte håndgrep

7. september 2026

De tidligere artiklene i denne serien handlet om tall i vannet: én art med tre målestokker, ett ord over tre bestander, et minstemål som krysser matseddelen. Denne handler om en fisk der spørsmålet ikke ligger i vannet, men i hånden din. For enhver annen fisk sier regelen når den skal tilbake. For solabboren står det å holde den, frakte den og slippe den ut alle tre på den samme europeiske forbudslisten — og det ene håndgrepet som ikke står der, krever etter tysk dyrevernrett en «fornuftig grunn». Polen i denne artikkelen er derfor: listen over forbudte håndgrep — og det ene som mangler på den.

Åtte bokstaver, og tre av dem beskriver hånden din

Artikkel 7 nr. 1 i forordning (EU) nr. 1143/2014 lister opp hva som ikke forsettlig kan gjøres med fremmede invaderende arter av unionsbetydning — åtte bokstaver, a) til h). Tre av dem beskriver nøyaktig det en fisker gjør med en fanget fisk. Bokstav b): holdes, også i lukket hold. Bokstav d): transporteres til, fra eller innenfor Unionen, unntatt når de fraktes til egnede anlegg i forbindelse med utrydding. Og bokstav h): slippes ut i miljøet — spørsmålet alle stiller med en slik fisk på kroken. ⚠️ Og så håndgrepet som mangler på listen: avliving står ikke i artikkel 7. Det står derimot i § 17 nr. 1 i den tyske dyrevernloven, som straffer med fengsel inntil tre år eller bot den som «dreper et virveldyr uten fornuftig grunn». Ved siden av står § 1 annet punktum: «Ingen må påføre et dyr smerte, lidelse eller skade uten fornuftig grunn.» To lovtekster, én fisk, én hånd — og ingen av dem sier fiskeren med klare ord hva han nå skal gjøre.

⚠️ Her hører rekkverket hjemme, uten det ville artikkelen vært en insinuasjon. For det første: artikkel 7 sier «forsettlig», og om det å sette tilbake en fisk som et minutt før svømte i det samme vannet er en «utsetting i miljøet» etter bokstav h), avgjør denne artikkelen ikke. Den viser bare at ordlyden reiser spørsmålet. For det andre: dette er ikke juridisk rådgivning. Gjennomføringen av forordningen ligger hos de tyske delstatene, likeså fiskeri- og dyvernretten; bindende er det din myndighet og rettighetshaveren sier — ikke denne teksten. For det tredje: dokumentene som er kontrollert, er tyske, i tillegg til EU-forordningen som gjelder direkte i hele Unionen. Om de konkrete pliktene til fiskere i Spania, Italia, Frankrike eller Kroatia påstås her ingenting, selv om den samme unionslisten gjelder der.

Hva det offentlige tiltaksskjemaet sier — og nesten ingen kjenner

Det finnes for denne fisken et forvaltnings- og tiltaksskjema til forordning (EU) nr. 1143/2014, utarbeidet av den tyske ekspertgruppen for gjennomføring av IAS-reglene i LANA-utvalget for arts- og biotopvern, datert februar 2021. I tiltak M 6, «Håndtering av solabbor-bifangst», står setningen det gjelder: solabbor som fanges under fangstaksjoner, overvåking «eller innenfor fiskerimessig forvaltning, må tas ut.» I samme avsnitt beskrives merarbeidet uttrykkelig som «for dyrevelferdsmessig avliving og fjerning». ⚠️ Og så, under «spesielle merknader», kommer linjen nesten ingen kjenner: «Bruk av solabborene er i prinsippet å foretrekke framfor kassering.» Et offentlig skjema sier altså ikke *i søpla*, men: på tallerkenen. Til det kommer, under «særlige bemerkninger»: «Dyrevernretten skal også overholdes. Etter artikkel 19 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1143/2014 skal det sikres at dyr, når tiltakene retter seg mot dem, spares for unngåelig smerte, angst eller lidelse, uten at effektiviteten av forvaltningstiltakene svekkes.» Det er punktet der de to lovtekstene virkelig berører hverandre: forordningen selv krever at dyrevernretten følger med. ⚠️ Men skjemaet retter seg mot myndigheter og forvaltere, ikke mot enkeltpersonen med stangen. Det beskriver forvaltningstiltak etter artikkel 19 — det er ingen instruks til deg, og blir det heller ikke.

Hvorfor den i det hele tatt står på listen

Solabboren kom inn på unionslisten ved Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1262 av 25. juli 2019 (Den europeiske unions tidende L 199, sidene 1–4). I vedlegget står den mellom japansk humle og kinesisk buskkløver: «Lepomis gibbosus Linnaeus, 1758», KN-kode for levende eksemplarer ex 0301 99 17, for formeringsdyktige deler ex 0511 91 90 («befruktet fiskerogn»). Artikkel 2 i forordningen: «Denne forordning trer i kraft den tjuende dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.» BfN-Skript 574 fra det tyske forbundskontoret for naturforvaltning oppgir 12.08.2019 som oppføringsdato og noterer: «Underlagt: forvaltning (art. 19)» — altså ikke tidlig oppdaging og umiddelbar utrydding, men forvaltning av en allerede vidt utbredt art. Hvorfor? Fordi den har vært her lenge. Samme artsblad: første innførsel omkring 1887, første funn i naturen i 1896, status i Tyskland «etablert». Tiltaksskjemaet føyer til den europeiske forhistorien: første europeiske innføring, Frankrike 1877, innført «primært for akvariehold» og senere markedsført — setningen må leses to ganger — som «biotopfisk» eller «dammfisk» for små vann. Arten som i dag står på forbudslisten, ble i tiår solgt som et pluss for hagedammen.

Begrunnelsen i skjemaet er kort og direkte interessant for den som fisker rovfisk. Nevnte uheldige virkninger: «ved høye bestandstettheter sterk næringskonkurranse med hjemlige fiskearter og predasjon på (rogn og yngel samt amfibielarver, insektlarver m.m.)», dessuten «reduksjon av dyreplanktonet med antatt forsterkning av eutrofieringseffekter», redusert makrozoobentos-biomasse og «aggressive interaksjoner med hjemlige arter». ⚠️ Og så punktet enhver gjeddefisker bør kjenne: skjemaet fører den som vert for fremmede ektoparasitter (gjellemark) og som «overfører gjeddebendelormen Triaenophorus nodulosus» — arbeidet av Brinker og Hamers fra 2000 som ligger til grunn, beskriver den som mulig andre mellomvert, første beskrivelse for Tyskland. Lurer du på hvorfor den lille fargerike fisken du gjerne fanget som barn plutselig står i en forbudsforordning: den linjen er en del av svaret. ⚠️ Her påstås ikke at den er en rovfisk. Kildene nevner predasjon på rogn, yngel og larver — ikke mer, og ikke mer påstås her.

Navnet som tilhører to andre fisker

Og så er det navnet — og fella er denne gangen bygd annerledes enn i de tidligere artiklene. Ikke ett ord bærer for mange fisker, og ingen oppdrettsform har fortrengt villfisken. Her bærer solabboren i registrene navnene til to andre fisker — og om begge har denne serien allerede skrevet. GBIF-listen over folkelige navn for *Lepomis gibbosus* (usageKey 2394486, 179 oppføringer, hentet 07.09.2026) inneholder det franske «Achigan à petite bouche». Samme navn står i GBIF på fem separate oppføringer til *Micropterus dolomieu*, småmunnet svartabbor (black bass). Og den inneholder det russiske «Обыкновенный солнечник»: nøyaktig den strengen er i GBIF også et navn på *Zeus faber* (usageKey 7744449), sanktpetersfisken. To fisker, to egne artikler i denne serien, ett lånt navn. ⚠️ For arabisk fører verken GBIF eller WoRMS (AphiaID 151290) noe navn i det hele tatt; japansk har bare katakana-transkripsjonen av det engelske ordet, «パンプキンシードサンフィッシュ» — ikke et eget navn, men det engelske i japansk skrift. Naboene er derimot rene: tysk Sonnenbarsch og Kürbiskernbarsch (en ordrett oversettelse av *pumpkinseed*), nederlandsk zonnebaars, dansk almindelig solaborre, svensk solabborre, finsk aurinkoahven, kroatisk sunčanica, albansk peshku diell. På norsk fører GBIF «rødgjellet sollabbor», WoRMS bokmål «rødgjellet solabbor» og nynorsk «raudgjella solabbor».

📏 Derav følger kildelæren for dagen, og den rekker langt utover denne fisken: navneregistre er ikke rene, og primærkilder motsier av og til seg selv. I den samme GBIF-listen for småmunnet svartabbor står det engelske navnet «Brown Trout» — en tredje fisk, i en liste som skulle gjelde to. Og i BfN-Skript 574 står det på artsbladet for solabboren (side 108), på linjen «leveområde», ordet «terrestrisk» — for en fisk. Oversiktstabellen i samme hefte fører den korrekt med «S» for ferskvann, og bladet om oksefrosken to sider tidligere sier rent «akvatisk (ferskvann)». Det er ingen bebreidelse mot et ellers utmerket dokument — det er beviset for at man leser også offentlige kilder mot seg selv før man siterer fra dem.

Hva det betyr for dagen ved vannet

Du kan ikke forveksle den. BfNs artsblad sier det slik: kan ikke forveksles med hjemlige arter. Høy, sterkt sidetrykt kropp, grønnbrun med grønnblå, opaliserende flekker, 32–45 skjell langs sidelinjen, begge deler av ryggfinnen sammenvokst — og det sikre merket: på den hudaktige forlengelsen av gjellelokket en svart og som regel en rød flekk. Likhet finnes bare med andre fremmede solabborarter.
Her holder den seg liten. BfN: «inntil 15 cm lang, vekt inntil 250 g». Samme blad oppgir «inntil 30 cm og 4 kg» for det nordamerikanske opprinnelsesområdet — det tallet siteres her som en BfN-opplysning, ikke som et fastslått faktum. For deg betyr det: en fisk på 12 cm er utvokst, ikke undermåls.
Avklar linjen før du drar, ikke ved vannkanten. Hva som skal skje med en fanget solabbor er i Tyskland delstatenes sak og et spørsmål om lokal håndheving. Spør rettighetshaveren og fiskerimyndigheten. Denne artikkelen viser deg hvilket spørsmål du stiller; den svarer ikke på det.
Blir den tatt ut, så bruk den. «Bruk av solabborene er i prinsippet å foretrekke framfor kassering», sier tiltaksskjemaet ordrett. Og artikkel 19 nr. 3 i forordningen krever at dyr spares for unngåelig smerte, angst eller lidelse. Begge deler står i samme papir.
Rengjør og tørk utstyret — 24 timer. For tiltak krever skjemaet uttrykkelig at alt materiell — håv, vadere, støvler, oppbevaringskar, bøtter — rengjøres grundig og tørkes gjennom i minst 24 timer, eller desinfiseres, for ikke å spre krepsepest, fiskesykdommer og fremmede vannplanter. Det er den beste vanen i hele denne artikkelen, og den koster ingenting.
For gjeddefiskere: bendelormlinjen. Skjemaet fører solabboren som overfører av gjeddebendelormen Triaenophorus nodulosus; det siterte arbeidet fra 2000 beskriver den som mulig andre mellomvert. Er vannet ditt fullt av solabbor, er det informasjon om gjeddene dine, ikke bare om solabboren.

Og nå papirene, for denne artikkelen står og faller med dem. Rett: forordning (EU) nr. 1143/2014, artikkel 7 nr. 1 (ordlyd) og artikkel 19 nr. 3. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1262 av 25. juli 2019, EUT L 199: 1–4, vedlegg punkt 1, linjen «Lepomis gibbosus Linnaeus, 1758», KN-kode ex 0301 99 17. § 1 og § 17 i den tyske dyrevernloven (TierSchG), versjon på gesetze-im-internet.de. Forvaltning og biologi: BfN-Skripten 574 (Nehring & Skowronek 2020, om de fremmede invaderende artene på unionslisten til forordning (EU) nr. 1143/2014, andre oppdatering 2019), artsblad solabbor s. 108 flg. — oppføring 12.08.2019, «underlagt: forvaltning (art. 19)», første innførsel omkring 1887, første funn 1896, kjennetegn og forvekslingsfare. Forvaltnings- og tiltaksskjema «solabbor» til forordning (EU) nr. 1143/2014, februar 2021, utarbeidet av ekspertgruppen for gjennomføring av IAS-reglene i LANA-utvalget for arts- og biotopvern — derfra M 6, merknadene om dyrevernrett, bruk og utstyrshygiene, og opplysningene om innføringsveier og uheldige virkninger (der belagt med Nehring m.fl. 2015, Przybylski & Zieba 2011, Kleef m.fl. 2008, Almeida m.fl. 2014, Brinker & Hamers 2000, Sterud & Jørgensen 2006, Wiesner m.fl. 2010). LfU Brandenburg, artsomtale solabbor. Taksonomi: GBIF-API, oppslag 07.09.2026 — *Lepomis gibbosus* (Linnaeus, 1758), usageKey 2394486, rang SPECIES, status ACCEPTED, matchType EXACT, konfidens 99, familie Centrarchidae (familyKey 8513), orden Perciformes (orderKey 587); WoRMS AphiaID 151290, der ordenen er Centrarchiformes — to registre, to ordener, samme art. ⚠️ Fire ting påstår denne artikkelen bevisst ikke: at gjenutsetting er tillatt eller forbudt; at noen delstat forplikter fiskere til å avlive; noe som helst om fiskeres plikter i andre medlemsstater; og at solabboren er en rovfisk. Regelverk endrer seg dessuten — sjekk gjeldende versjon og svaret fra din myndighet før fiskedagen, ikke denne artikkelen.

Ikke skuffen — fisken

Hos denne fisken er det ikke linjen den står i som avgjør dagen, men det som faktisk står foran deg i vannet — og det svarer ingen forordning på. En god dag er et spørsmål om vanntemperatur, vannstand, siktforhold, årstid og alt som endrer seg time for time: lufttrykk, vind, strøm og lysfase. Nettopp derfor er StrikeAhead-appen bygd: den leser vannet ditt med bitevinduer, vær- og vanndata, kart og dybdekurver, og den lærer av fangstene dine, slik at du fisker øyeblikket i stedet for å gjette det. Og fordi halve svaret på ukjent vann består i å vite hvilken vik som bærer hvilken bestand, og hvilken linje i den lokale regelen som gjelder for din fisk, er den andre halvdelen snarveien — den kunnskapen står på ingen kart, den sitter i et hode. Appen sier deg når. StrikeAhead Pathfinder sier deg med hvem: vår kuraterte oversikt over fiskeguider og skippere — hver ekspert personlig sjekket, lisens og forsikring kontrollert før oppføring, profiler bygd på ekte, verifiserte fangster fra StrikeAhead-loggboken i stedet for reklamebilder, ingen betalt rangering, og for deg som fisker uten formidlingsgebyr.

Fisk det rette øyeblikket →