Sander volgensis: den lille gjørsen uten hoggtenner som sprer seg i Nord-Tysklands kanaler
Den ser ut som en gjørs, men forblir liten, har ingen store hoggtenner og kraftigere mørke striper: *Sander volgensis* — på tysk Wolgazander eller Steinschill (GBIF, tysk Wikipedia), på engelsk Volga pikeperch eller Volga zander, på nederlandsk Wolgasnoekbaars, på svensk volgagös, på russisk волжский судак eller берш, på tyrkisk sekret balığı, på ungarsk kősüllő (GBIF, Wikidata). For spansk, italiensk, fransk, portugisisk, dansk, norsk, finsk, gresk, kroatisk, slovensk, albansk, japansk og arabisk fant vi i GBIF og Wikidata ikke noe bekreftet eget artsnavn — derfor kaller vi den her *Sander volgensis*; «Volga-gjørs» er i beste fall en beskrivelse, ikke et artsnavn. Hjemme hører den til i Donau og Volga — men i godt 15 år har den, trolig satt ut av mennesker, spredt seg via Mittellandkanal i Nord-Tyskland. Her leser du hvordan du kjenner den igjen, hvor den lever, hva den spiser, når den gyter — og hvorfor sportsfiskere i Niedersachsen etter hvert jevnlig får den på kroken.
Gjørsens lillebror
*Sander volgensis* hører ifølge tysk Wikipedia til abborfamilien (Percidae) og til samme slekt *Sander* som gjørsen. Den ble beskrevet av Johann Friedrich Gmelin i 1789, den gang som *Perca volgensis*; som funnsted oppga han ifølge engelsk Wikipedia Volga og Ural. Ifølge engelsk Wikipedia er den den mest opprinnelige representanten for slektens europeiske linje: Gjørsens linje skilte lag med linjen til *Sander volgensis* for rundt 13,8 millioner år siden. Allerede den engelske naturforskeren Francis Willughby la ifølge tysk Wikipedia merke til at det lever to gjørsarter i den østerrikske delen av Donau.
Slik skiller du den fra gjørsen
Det sikreste kjennetegnet sitter i munnen: *Sander volgensis* mangler ifølge tysk og engelsk Wikipedia de store hoggtennene som gjørsen har. Sidene viser ifølge tysk Wikipedia mørke striper som ikke brytes opp i flekker; ifølge engelsk Wikipedia er de tydeligere enn hos gjørsen, og fisken virker heller sølvgrå enn grønnaktig. Sportsfiskerforbundet i Niedersachsen (Anglerverband Niedersachsen, AVN) beskriver ifølge en dpa-melding fra mars 2026 svært mørke, kraftige striper helt ned til buken og en høy første ryggfinne. Det fremre gjellelokket er ifølge tysk Wikipedia helt dekket av skjell.
- Tenner: ingen store hoggtenner — hos gjørsen godt synlige. Det er ifølge AVN og begge Wikipediaene hovedkjennetegnet.
- Striper: mørkere, kraftigere, helt ned til buken, uten å brytes opp i flekker.
- Størrelse: klart mindre enn gjørsen, som i Elben og Weser ifølge AVN kan bli over en meter og 10 kg. Hvor stor *Sander volgensis* blir, er omstridt — se motsigelsene nedenfor.
- Finner og skjell: ifølge engelsk Wikipedia 19 til 21 forgrenede bløtstråler i andre ryggfinne og 70 til 83 skjell langs sidelinjen.
- Alder og kjønnsmodning: ifølge FishBase opptil 12 år; kjønnsmoden ved 3 til 4 år og 20 til 30 cm standardlengde, hunner ifølge engelsk Wikipedia omtrent ett år senere enn hanner.
Hva den spiser
Ifølge FishBase og engelsk Wikipedia spiser voksne *Sander volgensis* små fisker og virvelløse dyr; tysk Wikipedia nevner fisk og små krepsdyr og skriver at den foretrekker abbor. Larver og yngel lever ifølge FishBase i de frie vannmassene og spiser dyreplankton. FishBase gir den et trofisk nivå på 4,1 — den er altså en ekte rovfisk, til tross for de manglende hoggtennene. Ifølge tysk Wikipedia spiser den også i den kalde årstiden.
Hvor den lever: Donau, Volga — og Mittellandkanal
Det naturlige utbredelsesområdet strekker seg ifølge FishBase og engelsk Wikipedia fra det nordlige Svartehavsbassenget — fra Donau oppstrøms til Wien og til Kuban — og inn i Det kaspiske bassenget med Volga og Ural. Engelsk Wikipedia nevner blant annet Østerrike, Ungarn, Slovakia, Kroatia, Serbia, Bosnia-Hercegovina, Romania, Bulgaria, Moldova, Ukraina og Russland. Den lever ifølge FishBase i store, grumsete elver og innsjøer og i brakke kystsjøer og elvemunninger, ved 8 til 22 °C og en pH-verdi på 7,2 til 8,0; tysk Wikipedia nevner dypere, sandete elvestrekninger og tette overhengende bredder som skjulested. I Tsjekkia har den ifølge tysk Wikipedia først nylig blitt stedegen igjen, særlig i March og Thaya.
Så spranget nordover: I Tyskland ble den ifølge rødlisten for ferskvannsfisk (Freyhof og kolleger, 2023) første gang påvist i 2010 i Mittellandkanal i Niedersachsen — ifølge AVN ved Braunschweig —, der den åpenbart ble satt ut ulovlig. I dag er den ifølge samme liste utbredt over hele området i Mittellandkanal, Elbe-Seitenkanal og Elbe-Havel-Kanal og sprer seg i Elben og Weser. I løpet av 15 år har den ifølge AVN spredt seg kraftig i Nord-Tyskland; biologen Matthias Emmrich fra AVN snakker ifølge dpa (mars 2026) om bekreftede funn fra elleve vann i seks delstater — Niedersachsen, Hamburg, Sachsen-Anhalt, Brandenburg, Bremen og Nordrhein-Westfalen. AVN har til dette analysert over 1 100 fangstmeldinger og mer enn 200 fisker. Ifølge Emmrich knytter skipsfartskanaler som Mittellandkanal sammen elvesystemer som tidligere var adskilt; en kolonisering av det vesttyske kanalnettet og av Rhinsystemet anser han som svært sannsynlig. Hvem som satte den ut, er ikke kjent; sportsfiskeportalen Barsch-Alarm skrev i 2023 i forbindelse med et forskningsprosjekt med iDiv, universitetet i Jena og UFZ at den trolig ble innført av sportsfiskere.
Gyting og yngelpleie
Gytingen skjer ifølge FishBase, engelsk og tysk Wikipedia i april og mai på grunt vann, ifølge FishBase langs bredder på 1 til 2 meters dyp over sand, grus eller planterøtter. Hannene er ifølge FishBase territorielle og graver en grunn grop som reir; hunnen legger ifølge FishBase eggene sine i to til tre porsjoner. Som hos gjørsen tar ifølge tysk Wikipedia hannen seg av yngelpleien. Noen individer foretar ifølge FishBase korte gytevandringer.
Status, regler — og hva du kan gjøre
Globalt regnes *Sander volgensis* på IUCNs rødliste som ikke truet (Least Concern); ifølge engelsk Wikipedia er bestandsutviklingen ukjent, og særlige trusler er ikke påvist. I den tyske rødlisten (2023) er den som fremmed art (neobiota) ikke vurdert; bestanden regnes der som svært sjelden, men med en tydelig økning. I hjemområdet ser det delvis annerledes ut: For Østerrike oppga Barsch-Alarm allerede i 2003 forekomster bare i Wienerbassenget og ved March og vurderte den der som truet. Delstatsregjeringen i Niedersachsen skrev i 2013 i svar på et skriftlig spørsmål i delstatsparlamentet at den er ikke invasiv og at utbredelsen er svært begrenset; målrettede tiltak mot den var ikke planlagt, informasjon til fiskeforeningene fra delstatsforbundet var tilstrekkelig. Og ifølge AVN-biologen Emmrich er den ingen alvorlig trussel mot de stedegne rovfiskene.
For deg ved vannet betyr det: I hjemområdet ved Donau og March gjelder regionale fredningsregler og fangstregler — spør foreningen eller forvalteren før turen. I nord lønner det seg å artsbestemme en fanget *Sander volgensis* nøye (tenner, striper) og melde fra om fangsten, for eksempel til sportsfiskerforbundet i Niedersachsen, som i årevis har kartlagt spredningen med fangstmeldinger fra sportsfiskere. Om du må ta den med eller sette den ut igjen, bestemmes av foreningens fiskeregler — en enhetlig regel fant vi ikke.
Fem motsigelser i kildene
- Hvor stor blir den? FishBase: maksimalt 40 cm standardlengde (uten halefinne). Engelsk Wikipedia: 40 cm og 2 kg. Tysk Wikipedia: 40 til 50 cm og opptil 2 kg. Barsch-Alarm 2003 fra Ungarn: rundt 35 cm, fangster på rundt 1,5 kg bare fra hørensagn. AVN ifølge dpa 2026: opptil 65 cm.
- Når ble den vurdert? Statusen er den samme overalt — ikke truet —, datoen er det ikke: tysk Wikipedia 2009 (2004 fortsatt «lavt truet»), FishBase 29. mai 2022, engelsk Wikipedia Freyhof 2024.
- Hvordan gyter den? Engelsk Wikipedia kaller den i systematikkdelen en frigyter som bare slipper eggene sine — men samme artikkel, FishBase og tysk Wikipedia beskriver en hann som graver et reir og vokter yngelen.
- Når jakter den? FishBase og engelsk Wikipedia: mest aktiv i kvelds- og morgenskumringen. Tysk Wikipedia: hovedsakelig om kvelden og natten. Barsch-Alarm 2003: hugg også i middagsheten.
- Er den et problem? Delstatsregjeringen i Niedersachsen 2013: ikke invasiv, utbredelse svært begrenset. Rødlisten 2023: utbredt over hele området i tre kanaler, spredning i Elben og Weser. AVN 2026: elleve vann i seks delstater, spredning til Rhinsystemet sannsynlig — men ifølge Emmrich ingen alvorlig trussel mot stedegne rovfisker. Barsch-Alarm 2023 understreker derimot at fremmede arter ofte truer det stedegne artsmangfoldet.
Tre feller ved navnet
- «Steinschill» er ikke «Schill». «Schill» er ifølge tysk Wikipedia i Østerrike og deler av Niederbayern navnet på gjørsen; Steinschill (tysk *Stein* = stein; GBIF, tysk Wikipedia) er *Sander volgensis*. Den som leser «Schill» i gamle tyskspråklige fangstbøker, mener som regel storebroren.
- Берш er ingen «Barsch». På russisk og ukrainsk heter *Sander volgensis* берш (bersj), på polsk bersz, på tyrkisk ifølge GBIF også bers — det høres ut som tysk «Barsch» (abbor), men er *Sander volgensis*. Abboren heter på russisk окунь.
- Pikeperch er ikke Volga pikeperch. På engelsk heter gjørsen pikeperch, *Sander volgensis* Volga pikeperch; på ungarsk er süllő gjørsen og kősüllő («steingjørs») *Sander volgensis*. Ett manglende ord gjør den ene fisken til den andre — se i tvilstilfeller etter *Sander volgensis*.
Tilbake står spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Leveområde, byttedyr og vaner står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — lys, lufttrykk, vind, vanntemperatur, vannstand —, og om en kveld ved kanalen eller ved Donau er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Appen tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen lønner seg. Og fordi man ikke kjenner et fremmed fiskevann, kantene og reglene der fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: håndplukkede guider og skippere, personlig kontrollert før oppføringen — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.