Liten ravfisk (Seriola fasciata): ravfisken som kom gjennom Gibraltar — i Middelhavet siden 1993 og ofte tatt for en ung ricciola
Får du en liten ravfisk under drivgods eller ved en fiskesamler i Middelhavet, tror du som regel at det er en ung *Seriola dumerili*, ricciolaen. Noen ganger er det en annen art: *Seriola fasciata* — engelsk lesser amberjack, også false amberjack eller little amberjack (engelsk Wikipedia, GBIF), italiensk ricciola fasciata (italiensk Wikipedia), fransk sériole babiane, spansk medregal listado, portugisisk charuteiro, dansk lille ravfisk (GBIF). Noe eget norsk navn oppgir ikke GBIF; «liten ravfisk» er her en oversettelse av det engelske navnet. I motsetning til mange nykommere i Middelhavet kom den ikke gjennom Suezkanalen, men ifølge CIESM-atlaset gjennom Gibraltarstredet fra det varme Atlanterhavet. Her får du vite hvordan du kjenner den igjen, hvor langt den har kommet, hvordan den lever — og hvorfor den trolig mangler i fangststatistikken.
1993: det første funnet kom fra Balearene
Den ble beskrevet av Marcus Elieser Bloch i 1793, opprinnelig som *Scomber fasciatus* (engelsk Wikipedia). Hjemmet dens er det varme Atlanterhavet: i vest fra Massachusetts og Bermuda til Brasil, i øst rundt Asorene, Madeira, Kanariøyene, Kapp Verde og St. Helena (CIESM-atlaset). Det første funnet i Middelhavet ble publisert av Massutí og Stefanescu i 1993 i *Journal of Fish Biology* — fra Balearene. Tolv år senere stilte en italiensk forskergruppe rundt Andaloro spørsmålet allerede i tittelen: *«A recent colonist?»* — en ny nybygger?
Slik kjenner du den igjen
- Liten i Middelhavet. Vanlig her er 8–25 cm gaffellengde; det største middelhavsdyret atlaset nevner, målte 29 cm. I Atlanterhavet blir den opptil 67,5 cm i gaffellengde og 4,6 kg tung (CIESM-atlaset, FishBase).
- Kort flik på den andre ryggfinnen. Det er hovedkjennetegnet: Hos voksne dyr er den fremre, opptrukne fliken på den andre ryggfinnen bare 11–13 % av gaffellengden og som regel 10–15 % kortere enn brystfinnen. Hos *S. dumerili* er den omtrent like lang som brystfinnen eller litt lengre (13–18 %), hos *S. rivoliana* enda lengre (19–22 %) (CIESM-atlaset).
- Smal overkjeveende. Den bakre enden av overkjeven er hos *S. fasciata* relativt slank, hos *S. dumerili* middels til bred, hos *S. rivoliana* svært bred (CIESM-atlaset). Italiensk Wikipedia sier det anskuelig: Hos ricciolaen er denne kjeveenden like høy og bred som øyet, hos *S. fasciata* lav.
- Ungfisk er stripete — helt ut i finnene. Under omtrent 20 cm gaffellengde er de gule med sju mørke, uregelmessig avbrutte tverrbånd; det tredje til sjuende båndet fortsetter ut på hinnene mellom strålene i den andre ryggfinnen og gattfinnen, et åttende, lite bånd sitter ytterst på halerota. Hos unge *S. dumerili* når båndene, hvis de i det hele tatt finnes, ikke ut på disse finnehinnene (CIESM-atlaset).
- Voksne er mørkt rosa til fiolette på ryggen, sidene lysere, buken hvit eller sølvaktig (CIESM-atlaset). Engelsk Wikipedia nevner dessuten en mørk stripe fra bak øyet til foran den første ryggfinnen og et forholdsvis større øye enn hos den store ravfisken.
- Ingen beinskjold langs sidelinjen, derimot moderat utviklede riller på halerota (CIESM-atlaset) — det skiller den fra Caranx-artene og hestmakrellene, som har pansret sidelinje.
- Flere gjellegitterstaver: fra omtrent 20 cm gaffellengde totalt 23–27, hos *S. dumerili* og *S. carpenteri* 11–25 (CIESM-atlaset). Spennene overlapper — et sikkert tegn er det bare i den øvre enden.
Hvor langt den har kommet
CIESM-atlaset lister etter Balearene funn fra det sørlige Tyrrenhavet, fra Sicilia og Lampedusa i Siciliastredet, fra Lionbukta, Gabèsbukta (Tunisia), fra Sardinia, Rhodos, fra Israel (2009, det første funnet i Levanten), fra Malta, fra Antalyabukta, fra Syria, Libanon (begge 2015) og fra Libya (2017). Årstallene er publikasjonenes, ikke nødvendigvis fangstenes. Engelsk Wikipedia oppsummerer det slik: siden 1993 i det vestlige Middelhavet, derfra østover fra Sicilia til Levanten.
Leveområde, byttedyr, gytetid
- Voksne lever bunnært. Fra nær bunnen til de frie vannmassene over (bentopelagisk), ifølge engelsk Wikipedia på 55–130 m dyp. Italiensk Wikipedia beskriver den som mer kystnær og mindre knyttet til åpent hav enn de andre ravfiskene.
- Ungfisk står under drivgods. Små ungfisk lever i overflaten under drivende gjenstander i åpent hav eller i kystfjerne sokkelfarvann (CIESM-atlaset, FishBase). I de sicilianske farvannene i Det joniske hav fanges de ifølge italiensk Wikipedia ofte ved fiskesamlere (FAD-er) i gullmakrellsesongen.
- Byttedyr: blekkspruter og fisk (CIESM-atlaset); FishBase nevner kalmarer og fisk.
- Gyter trolig om sommeren (CIESM-atlaset). Atlaset nevner fangster av små ungfisk i oktober og november og av omtrent ettårige dyr i ulike deler av Middelhavet.
- Trusselstatus: på IUCNs rødliste livskraftig (Least Concern). Sårbarheten for fiske vurderer FishBase som middels til høy (47 av 100).
Trolig undervurdert i fangsten
Ifølge CIESM-atlaset fanges den ofte med ringnot, men andelen av den kommersielle fangsten er trolig undervurdert — fordi den sannsynligvis ofte landes som *S. dumerili*. Etableringen vurderer atlaset forsiktig som «occasionally reported», altså rapportert av og til. Italiensk Wikipedia beskriver derimot en tilsynelatende ganske stor bestand ved Lampedusa. Har du en liten ravfisk i hånden, kan du bidra med to blikk: på fliken på den andre ryggfinnen og — hos ungfisk — på båndene i finnene.
Der kildene motsier hverandre
- Hvor stor blir den? FishBase og CIESM-atlaset: opptil 67,5 cm gaffellengde (i Atlanterhavet). Italiensk Wikipedia: opptil 75 cm. For Middelhavet oppgir atlaset høyst 29 cm. Også den vanlige størrelsen spriker: FishBase 50 cm totallengde, atlaset for Middelhavet 8–25 cm gaffellengde.
- Hvor mange pigger i den første ryggfinnen? CIESM-atlaset: 8. FishBase: 9.
- Hvor dypt lever den? Engelsk Wikipedia: 55–130 m. FishBase: 55–348 m.
- Hvilken farge har den? CIESM-atlaset: ryggen mørkt rosa eller fiolett; italiensk Wikipedia: mørk med fiolette reflekser. Engelsk Wikipedia: olivengrønn eller brunaktig.
- Hvor mange bånd, opp til hvilken størrelse? CIESM-atlaset: sju bånd pluss et lite åttende på halerota, hos ungfisk under omtrent 20 cm. Italiensk Wikipedia: åtte bånd opp til omtrent 30 cm.
- Sjelden eller etablert? CIESM-atlaset: rapportert av og til. Italiensk Wikipedia: en ganske stor bestand ved Lampedusa, ungfisk ved fiskesamlere ofte.
- Hvor lever den i det østlige Atlanterhavet? Engelsk Wikipedia: fra Spania til Ghana. FishBase anser utbredelsen i det østlige Atlanterhavet som usikker, fordi den tidligere ble forvekslet med *Seriola carpenteri*.
Tre feller ved navnet
- «Ricciola» betyr nesten alltid den store arten. I italiensk fangst står navnet for *S. dumerili*. Nettopp derfor antar CIESM-atlaset at *S. fasciata* forsvinner i statistikken.
- Den guineanske ravfisken. *Seriola carpenteri* plasserer atlaset når det gjelder kjennetegn ved siden av *S. dumerili* — bred kjeveende, lang finneflik. FishBase nevner den som grunnen til at utbredelsen av *S. fasciata* i det østlige Atlanterhavet er uklar.
- Samlenavn. GBIF fører for *S. fasciata* også ganske enkelt «Amberjack» og spansk «medregal» — navn som brukes om flere ravfisker. Og det likeledes oppførte spanske navnet «boquerón» betegner i Spania vanligvis ansjosen.
Tilbake står spørsmålet hver artikkel i denne serien begynner med: når. Hos en rovfisk som står under drivgods som ung og jakter kalmarer og fisk nær bunnen som voksen, avgjør riktig dag mer enn noen rigg. Leveområde, byttedyr og kjennetegn står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — det regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner kantene og reglene i et fremmed område fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før oppføringen — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.