StrikeAhead

Fiske etter hork: den lille abboren som jakter i mørket

På undersiden av hodet sitter flate, runde slimgroper — og med dem, skriver tyske Wikipedia, merker den bevegelser i vannet. FishBase legger til: Den spiser om natten og finner byttet sitt ved hjelp av sidelinjesystemet; de hinneaktige veggene i hodekanalene gjør den spesielt retningsfølsom. Ifølge engelske Wikipedia forblir sansecellene skarpe også i høy alder, mens de hos abboren blir svakere når den blir voksen. Denne artikkelen handler om horken, *Gymnocephalus cernua* — tysk Kaulbarsch, engelsk ruffe eller pope, fransk grémille (også perche goujonnière), italiensk acerina, spansk acerina (Wikidata), portugisisk acerina eurasiana, nederlandsk pos, dansk hork, svensk gärs, finsk kiiski, russisk обыкновенный ёрш (ёрш), tyrkisk Trakya levreği, kroatisk balavac, slovensk okun, japansk ラフ (rafu) og arabisk راف (Wikidata). For gresk og albansk fant vi ikke noe belagt folkelig navn; der står det vitenskapelige. Liten er den — men en rovfisk i abborformat, og ifølge FishBase regnes den som sportsfisk.

«Kula» blant abborene

Den ble beskrevet av Carl von Linné i 1758, som *Perca cernua* — altså med en gang som abbor. I dag står den i slekten *Gymnocephalus*, ifølge FishBase fra gresk gymnos, naken, og kephale, hode: Hodet har ingen skjell. Det tyske navnet Kaulbarsch forklarer tyske Wikipedia med den satte kroppsbygningen — «Kaul-» skal være en dialektform av «Kugel», kule. To andre språk har gitt den et mindre smigrende navn: Det kroatiske balavac minner om bale, slim, og en svensk sideform lyder ifølge Wikidata snorgärs — en hork kjennes i hånden slik den heter. Kroatiske Wikipedia beskriver huden som slimete og dekket av skarpe, grå skjell.

Slik kjenner du den igjen

Det sikreste kjennetegnet er ryggfinnen: Hos horken er den ikke delt (tyske Wikipedia) — foran 12 til 16 piggstråler, bak dem 11 til 15 bløtstråler, i ett sammenhengende stykke. Abboren har derimot to atskilte ryggfinner. På gjellelokket sitter en lang, kraftig torn, på forgjellelokket flere korte — den som kroker den av, tar derfor forsiktig tak. Ryggen er olivenbrun til grågrønn med mørke, uregelmessige flekker, sidene er gulaktige, brystet skimrer rødlig, buken er hvitaktig til lysegrønn (tyske Wikipedia). FishBase oppgir kroppshøyden — 24 til 27 % av standardlengden — som kjennetegnet som skiller den fra de andre artene i slekten.

  • Størrelse: vanligvis 12 cm (FishBase), ifølge tyske Wikipedia 12 til 15 cm; den høyeste publiserte vekten er 400 g. Kjønnsmoden blir den ifølge FishBase ved rundt 10,5 cm.
  • Alder: Hunner blir ifølge FishBase og tyske Wikipedia opptil rundt 10 år gamle, hanner rundt 7.
  • Levevis: FishBase beskriver den som en einstøing som ikke danner stim; tyske Wikipedia snakker om små grupper. Der den lever sammen med abboren, holder den seg ifølge begge kildene i de dypere vannlagene.

Hvor den lever

Ifølge FishBase lever den i fersk- og brakkvann, på 2 til 85 m dyp, ved 10 til 20 °C: i næringsrike innsjøer, i elver i lavland og åslandskap, i munningene til store elver, i brakkvannssjøer med opptil rundt 10 til 12 promille salt og i demningsmagasiner. Helst vil den ha stillestående eller sakteflytende vann med bløt, plantefri bunn eller dype partier over sand og grus. Jo mer næringsrikt et vann blir, desto vanligere blir den, og ifølge FishBase tåler den en god del forurensning. Den er hjemmehørende ifølge tyske Wikipedia nord for Pyreneene og Alpene — i nedbørfeltene til Nordsjøen, Østersjøen, Kvitsjøen, Barentshavet, Svartehavet og Det kaspiske hav —, dessuten i England og i Sibir østover helt til Kolyma. Vanligst er den ifølge tyske Wikipedia i store elvemunninger og langs brakkvannskyster, for eksempel ved Østersjøen.

Hva den spiser — og når

Ifølge FishBase spiser den dyreplankton, fjærmygglarver, mark og tanglopper; tyske Wikipedia nevner dessuten fiskerogn og fiskeyngel. I kystsjøer og tidevannsmunninger lever den ifølge FishBase fritt svømmende og jakter også på fisk. Det avgjørende er tidspunktet: Den spiser om natten og kan takket være sidelinjen ifølge tyske Wikipedia jakte i mørket. Ved vannet betyr det: Den søker maten ved bunnen, og skumringen og natten er dens tid. Vil du fiske målrettet etter den, byr du på noe lite tett ved bunnen — og sjekker reglene for vannet ditt på forhånd.

Samtidig er den selv byttedyr. Ifølge italienske Wikipedia blir den spist av ørret, ål, laks og gjedde, ifølge engelske Wikipedia i Skottland også av skarv og gråhegre. FishBase noterer kort: agn for gjedde. Om og hvordan agnfisk er tillatt i ditt vann, avgjøres av de lokale fiskereglene — og de varierer fra land til land, delvis fra region til region.

Gyting på grunt vann

Ifølge FishBase gyter den på 3 m dyp eller grunnere, på svært ulik bunn. Eggene er hvite til gule og kleber seg som strenger til steiner og planter; hunnen legger dem ifølge FishBase i to eller flere porsjoner, om sommeren som regel rundt 30 dager fra hverandre, og den første er den største. Larvene lever lite eller ikke i de frie vannmassene og søker tidlig mot bunnen; under 10 °C og over 20 °C overlever de dårlig. Ifølge engelske Wikipedia klekkes de etter 5 til 12 dager ved 10 til 15 °C.

Abboren som reiste med ballastvannet

I hjemområdet er den en beskjeden nabo; IUCN fører den som livskraftig (Least Concern; ifølge FishBase vurdert 28. mai 2022). Andre steder er den et problem. Ifølge engelske Wikipedia ble den oppdaget i De store sjøene i Nord-Amerika på 1980-tallet, trolig innført med ballastvann fra skip ved Duluth (Minnesota); den var den første invasive arten som det amerikanske programmet mot fremmede skadeorganismer i vann klassifiserte som skadeorganisme, og i dag er den den vanligste fisken i nedbørfeltet til St. Louis River, der den konkurrerer med gulabboren om maten. I skotske Loch Lomond ble den funnet i 1982, trolig brakt dit som levende agnfisk; der spiser den eggene til powan, en sikart. Ifølge engelske Wikipedia er den også innført i deler av Frankrike, Nord-Italia og Hellas; FishBase noterer at flere land har meldt om skader på økosystemet etter at den ble innført. Lærdommen for sportsfiskere: Flytt aldri agnfisk fra ett vann til et annet.

Fem motsigelser, latt stå

  • Hvor lang blir den? FishBase: høyst 29 cm. Tyske, italienske og kroatiske Wikipedia: 25 cm. Den engelske oppgir 25 cm i innledningen og lenger ned 29 cm.
  • Hvor mange egg? Tyske Wikipedia: 50 000 til 100 000 per hunn, avhengig av størrelse. Den engelske: 130 000 til 200 000 i året.
  • Når gyter den? Tyske Wikipedia: mars til mai. Den engelske: midten av april til omtrent juni. Den kroatiske: april eller mai, når vannet når 10 til 15 °C. Den italienske: mars til august.
  • Når er den voksen? Engelske Wikipedia: ved 2 til 3 års alder, i varmt vann allerede i første leveår. Den kroatiske: ved tre års alder. FishBase oppgir ingen år, men en lengde: rundt 10,5 cm.
  • Einstøing eller gruppe? FishBase: lever alene, uten stim. Tyske Wikipedia: i små grupper. Den kroatiske: i små stimer.

Tre navn som fører til feil fisk

  • Slovensk «okun», russisk «окунь». Nesten samme ord, to fisker: I slovenske Wikipedia er okun horken — det russiske окунь (okun) er abboren. Horken heter på russisk ёрш.
  • Tyrkisk «Trakya levreği». Ordrett den «trakiske levrek» — og levrek betyr ellers på tyrkisk havabbor, som denne serien har viet en egen gruppe. Med saltvannsfisken har horken ingenting å gjøre.
  • «Donaukaulbarsch». Dette tyske navnet (ordrett «Donau-hork») betegner en egen art, *Gymnocephalus baloni*, som ifølge tyske Wikipedia lever i Donaus nedre løp og først i 1974 ble anerkjent som selvstendig art. Den er mer høyrygget, og flekkene står alltid loddrett. Får du en «hork» ved nedre Donau, lønner det seg å se to ganger.

Tilbake står spørsmålet hver artikkel i denne serien begynner med: når. Leveområde, føde og vaner står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — lys, vannstand, temperatur, vind —, og om en kveld ved vannet er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Den tar forholdene ved vannet ditt og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner et fremmed vann, kantene og reglene der fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: håndplukkede guider og skippere, personlig kontrollert før de listes — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.