StrikeAhead

Fiske etter revehai: haien som jakter med halen

Den 14. april 1923 sto forskeren W. E. Allen på brygga ved Scripps-instituttet i California og så hvordan en rundt 2 m lang revehai bedøvet en liten fisk med ett eneste slag med halefinnen — slik forteller engelsk Wikipedia. Denne finnen er haiens varemerke: Den øvre lappen er ifølge FishBase omtrent like lang som hele resten av haien eller lenger. Med den, skriver FishBase, driver den byttet sammen og bedøver det. Denne artikkelen handler om revehaien, *Alopias vulpinus* — på engelsk common thresher, på tysk Gemeiner Fuchshai eller Fuchshai, på italiensk squalo volpe eller pesce volpe, på spansk pez zorro eller tiburón zorro, på fransk requin-renard commun, på portugisisk tubarão-raposo, på nederlandsk voshaai, på dansk rævehaj, på svensk rävhaj, på finsk kettuhai, på russisk обыкновенная морская лисица, på tyrkisk saban balığı, på gresk κοινός αλωπίας, på japansk マオナガ (maonaga), på arabisk قرش دراس شائع, ifølge GBIF på kroatisk lisica, på slovensk morska lisica og på albansk peshkaqeni dhelpër. Ifølge engelsk Wikipedia fører International Game Fish Association (IGFA) den som sportsfisk — og nettopp derfor handler det her om å kjenne den igjen og sette den ut igjen.

Haien som grekerne kalte rev

Ifølge tysk og engelsk Wikipedia ble den beskrevet av Pierre Joseph Bonnaterre i 1788, som *Squalus vulpinus* — ifølge tysk Wikipedia etter et dyr fra Middelhavet. I 1810 beskrev Constantine Rafinesque en revehai fanget utenfor Sicilia på nytt, som *Alopias macrourus*; etter nomenklaturreglene gjelder det eldre artsnavnet. Navnet er eldgammelt: *Alopias* kommer ifølge FishBase av gresk alopex, rev, og *vulpinus* er latin for revelignende. Det man siktet til, var den velkjente sluheten: Ifølge FishBase trodde man i antikken at revehaien slukte et agn med krok og alt helt til den nådde snøret, bet det over og slapp unna. Ifølge engelsk Wikipedia skrev allerede Aristoteles at krokede revehaier kunne bite over fiskesnører og beskyttet ungene sine ved å sluke dem — ingen av delene, skriver engelsk Wikipedia, har vitenskapen bekreftet. Den er ifølge engelsk Wikipedia en av tre levende revehaiarter, sammen med storøyd revehai (*Alopias superciliosus*) og stillehavsrevehai (*Alopias pelagicus*).

Slik kjenner du den igjen

Ifølge FishBase en stor revehai med forholdsvis små øyne, buede, smalt tilspissede brystfinner og en iøynefallende hvit flekk over brystfinnenes basis: Der strekker det hvite fra buken seg oppover. Halefinnens øvre lapp er svært lang og remformet, den nedre kort, men godt utviklet. Ryggen og undersiden av snuten er brun, grå, blågrå eller svartaktig, sidene lysere, buken skarpt avgrenset hvit; bryst-, buk- og ryggfinner er svartaktige, noen ganger med hvite prikker på spissene.

Den hvite flekken er det beste holdepunktet ditt. Ifølge engelsk Wikipedia strekker det hvite fra buken seg hos revehaien som et bånd over basis av bryst- og bukfinnene, mens finnene til stillehavsrevehaien er ensfargede; japansk Wikipedia nevner nettopp denne flekken for å skille den fra den svært like ニタリ (nitari, *Alopias pelagicus*). Den storøyde revehaien avslører seg allerede gjennom navnet: FishBase nevner uttrykkelig revehaiens små øyne som kjennetegn. Og enda en ting står i engelsk Wikipedia: Den røde muskulaturen er i snitt rundt 2 °C varmere enn vannet rundt den — med en varmeveksler, et rete mirabile, holder den på varmen i kroppen.

  • Størrelse: FishBase oppgir 573 cm totallengde som maksimum, 450 cm som vanlig lengde og 348 kg som høyeste publiserte vekt; kjønnsmoden blir den der ved rundt 351 cm (226 til 400 cm). Nesten halvparten av denne lengden er hale.
  • Avkom: Den er levendefødende; når plommesekken er brukt opp, spiser embryoene ifølge FishBase egg som moren fortsetter å produsere. Ifølge FishBase fødes det 2 til 4 unger, oftest 2, hver 114 til 150 cm lang. Ifølge engelsk Wikipedia veier nyfødte 5 til 6 kg, og drektigheten varer ni måneder.
  • Vekst: Unge revehaier vokser ifølge engelsk Wikipedia rundt 50 cm i året, voksne bare rundt 10 cm.

Hvordan den jakter — og hva den spiser

Ifølge engelsk Wikipedia består rundt 97 % av føden dens av beinfisk, særlig små stimfisk: sardiner, ansjos, makrell, lysing, blåfisk, sild, horngjel og lysprikkfisk. FishBase nevner i tillegg kalmarer, åttearmede blekkspruter, pelagiske krepsdyr og sjelden sjøfugler. Tysk Wikipedia beskriver hvordan den sirkler rundt fiskestimer og slår inn i dem med halens øvre lapp for å drepe eller bedøve fisk; ifølge engelsk Wikipedia jakter revehaier da ofte to og to eller i små grupper og slår i vannet for å presse stimen tettere sammen.

Ikke alle historier holder. Ifølge engelsk Wikipedia fortalte Harry Blake-Knox at han vinteren 1865 i Dublinbukta hadde sett en revehai slå i hjel en skadet lom med halen og sluke den; andre fagfolk tvilte på det, fordi halen ikke er stiv nok til det. For sportsfisket er en annen setning viktig: Fordi revehaien slår med halen, sitter kroken ofte i halen i stedet for i munnen — det skriver både engelsk og tysk Wikipedia.

Hvor den lever — og oppvekstområdet i Adriaterhavet

FishBase: i tempererte og tropiske hav verden over, mellom 74° nord og 58° sør, over sokkelen ved kontinenter og øyer så vel som langt ute i åpent hav — men oftest nær land; unge dyr ofte tett ved kysten og i grunne bukter. Ifølge engelsk Wikipedia finnes den i det østlige Atlanterhavet fra Nordsjøen og De britiske øyer til Ghana, inkludert Madeira, Asorene, Middelhavet og Svartehavet. Den følger det varme vannet mot høyere breddegrader; ifølge tysk Wikipedia vandrer de europeiske dyrene om sommeren nordover helt inn i Nordsjøen og Skagerrak. Den foretrekker ifølge engelsk Wikipedia 16 til 21 °C og går av og til ned til rundt 9 °C.

I Middelhavet kaller tysk Wikipedia den en vanlig art, særlig i Lionbukta og utenfor Spania, der det regelmessig fødes unger; italiensk Wikipedia snakker om et oppvekstområde ved den spanske kysten. En studie av Licia Finotto, Alberto Barausse og Carlotta Mazzoldi (*Acta Adriatica*, 2016) så på det nordlige Adriaterhavet: Fra 1997 til 2013 ble det i havnen i Chioggia i snitt landet 14 revehaier i året, oftest mellom juli og oktober — mer enn 75 % av dem ennå ikke kjønnsmodne, noen under 10 kg. Forfatterne ser dette som et tegn på et oppvekstområde i det nordlige Adriaterhavet, og de knytter haienes opptreden til mengden av byttet deres, sardinen.

Truet — og hva det betyr på kroken

På kroken regnes den ifølge engelsk Wikipedia sammen med makrellhaien — som denne serien har viet en egen gruppe — som en av de sterkeste kjemperne blant haiene; ifølge tysk Wikipedia er den populær i sportsfisket på grunn av hoppene ut av vannet. For mennesker er den ifølge FishBase ufarlig; noen angrep på båter tilskrives den bare tvilsomt, selv om størrelsen på voksne dyr krever respekt.

Viktigere er det omvendte blikket. IUCN fører den globalt som sårbar (Vulnerable, vurdert 6. november 2018, FishBase); den står på vedlegg II til artskonvensjonen CITES og til Bonnkonvensjonen (CMS). FishBase vurderer motstandskraften dens som lav: En bestand trenger 4,5 til 14 år for å doble seg; sårbarheten for fiske vurderer FishBase som svært høy (77 av 100). Utenfor California gikk bestanden ifølge engelsk Wikipedia ned med mer enn 50 % i løpet av tre generasjoner; for Middelhavet beskriver Adriaterhav-studien fra 2016 en tydelig nedgang. Hvilke regler som gjelder ved ditt vann i dag, sjekker du selv før turen — hos havnemyndighetene, fiskerimyndighetene, guiden din. Kroker du en revehai, setter du den ut så skånsomt og så raskt som mulig, i vannet.

Sju motsigelser, bevisst latt stå

  • Hvor lang blir den? FishBase: høyst 573 cm, vanligvis 450 cm. Engelsk Wikipedia: oftest 5 m, bekreftet rekord 5,7 m, mulig 6,1 til 6,5 m. Tysk: i snitt 3 til 4 m — og den største revehaien som er fanget, skal ha målt 7,60 m; samme tall oppgir italiensk Wikipedia.
  • Hvor tung? FishBase: 348 kg som høyeste publiserte vekt. Tysk Wikipedia: 340 kg. Engelsk og italiensk: 510 kg, en 4,8 m lang hunn — i tillegg ubekreftede rapporter om opptil 900 kg (engelsk Wikipedia).
  • Hvor mange unger? FishBase: 2 til 4, oftest 2. Engelsk Wikipedia: i det østlige Stillehavet 2 til 4 (sjelden 6), i det østlige Atlanterhavet 3 til 7 — og i innledningen «typisk fire». Tysk: 1 til 6, i snitt 4.
  • Hvor gammel blir den? FishBase oppgir 25 år som høyeste rapporterte alder — og regner på samme side med en maksimal alder på 19 år. Engelsk Wikipedia: minst 15 år, anslått opptil 45 til 50. Tysk: 15 til 19 år.
  • Hvor dypt? FishBase: 0 til 650 m, oftest ned til 200 m — og et annet sted: pelagisk på 1 til 366 m. Engelsk og japansk Wikipedia: ned til henholdsvis minst og rundt 550 m. Tysk: over 350 m.
  • Når er den voksen? FishBase: ved rundt 351 cm (226 til 400 cm). Engelsk Wikipedia (det nordøstlige Stillehavet): hanner ved 3,3 m, hunner ved 2,6 til 4,5 m. Japansk: ved rundt 260 cm.
  • Vanlig eller sjelden i Middelhavet? Tysk Wikipedia: en vanlig art. Italiensk: ganske vanlig. Adriaterhav-studien fra 2016: en tydelig nedgang i forekomsten i Middelhavet. En egen IUCN-vurdering for Middelhavet har vi ikke kunnet lese direkte — derfor står det ingen her.

Fire navn som fører til feil fisk

  • «Pesce spada», «pez espada», «poisson-épée». GBIF fører regionalt også disse navnene for revehaien — ellers betyr de sverdfisken (*Xiphias gladius*), som denne serien har viet en egen gruppe. Sabelformen på halen finnes også i det kroatiske sabljorep, «sabelhale» (GBIF).
  • «Thon blanc» og «loup de mer». GBIF oppfører begge de franske navnene også for revehaien. «Thon blanc» er i Frankrike ellers navnet på albakoren (*Thunnus alalunga*), «loup de mer» på havabboren — begge har egne artikler i denne serien.
  • «Морская лисица». På russisk heter revehaien обыкновенная морская лисица. Står det bare «морская лисица», mener russisk Wikipedia med det først og fremst piggskaten (*Raja clavata*).
  • «Onagazame» — ikke bare denne haien. På japansk heter revehaien マオナガ (maonaga). オナガザメ (onagazame) er ifølge japansk Wikipedia navnet på hele familien og slekten — slik det tyske «Fuchshai» også kan bety storøyd revehai og stillehavsrevehai. Vil du være sikker, sjekk det vitenskapelige navnet.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Leveområde, byttedyr og vaner står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — og om en dag på vannet er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kan lese sardinstimer, strømkanter og det åpne havets blå fra første dag — og fordi en revehai som sitter kroket i halen og skal settes ut igjen, trenger erfarne hender —, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.