StrikeAhead

Synodus saurus: bakholdsjegeren med øglehodet som venter på byttet i sanden i Middelhavet

Den ligger nedgravd i sanden, bare øynene titter fram, og når en liten fisk svømmer forbi, skyter den opp: *Synodus saurus* – på tysk Atlantischer Eidechsenfisch (tysk Wikipedia/GBIF), på engelsk Atlantic lizardfish, spansk lagarto, italiensk pesce lucertola, fransk poisson-lézard rayé, portugisisk lagarto-da-costa, nederlandsk leguaanvis, dansk atlantisk øglefisk, finsk atlantinliskokala, russisk европейский ящероголов, tyrkisk iskamroz eller lokum balığı, gresk σκαρμός, albansk peshk hardhucë (alle GBIF) og kroatisk gušter (Wikidata). For svensk, norsk, slovensk, japansk og arabisk fant vi i GBIF og Wikidata ikke noe bekreftet artsnavn. Her står det hvordan du kjenner den igjen, hvor og hvor dypt den lever, hvordan den jakter, hva den spiser, når den gyter – og hvorfor du for all del ikke bør forveksle den med en fjesing, selv om de to ligger forvekslende like i sanden.

En rovfisk med øglehode

Den ble beskrevet av Carl von Linné i år 1758. Ifølge FishBase hører den til familien Synodontidae i ordenen Aulopiformes – med torsk, abbor eller havkaruss er den altså ikke nært beslektet. Det tyske navnet treffer godt: Hode og kropp minner ifølge tysk Wikipedia om en øgle, hodet er ifølge fransk Wikipedia flatt og spisst, og øynene sitter oppe på hodet. For mennesker er den ifølge FishBase og tysk Wikipedia ufarlig, og FishBase fører den uttrykkelig opp som sportsfisk.

Slik kjenner du den igjen

  • Kropp og hode: svært slank (italiensk Wikipedia), hodet flatt og spisst, øynene oppe (fransk Wikipedia).
  • Munn: svært stor, besatt med tallrike spisse tenner (italiensk og tysk Wikipedia) – munnen til en fiskejeger.
  • Tegning: lysebrun til sandfarget, lysere under; ifølge tysk Wikipedia omtrent åtte mørke tverrbånd på ryggen, ifølge fransk Wikipedia åtte til ti, i tillegg blålige eller hvite lengdelinjer på sidene. Iris er ifølge italiensk Wikipedia rødlig gyllen. Hanner og hunner ser ifølge tysk Wikipedia like ut.
  • Finner: en ryggfinne med 11 til 13 bløtstråler, en gattfinne med 9 til 12 stråler, bukfinner med 8 og brystfinner med 12 til 14 stråler, en tolappet halefinne; langs sidelinjen 54 til 60 skjell (tysk og italiensk Wikipedia).
  • Innvendig: Ifølge fransk Wikipedia har den ingen svømmeblære – passende for en fisk som ligger på bunnen.
  • Størrelse: vanligvis rundt 20 cm, høyst rundt 40 cm og ifølge FishBase 300 g. Ungfisken er ifølge fransk Wikipedia helt gjennomsiktig bortsett fra de mørke tverrbåndene, som den har allerede ved klekkingen.

Bakholdsjegeren i sanden

Det som gjør den spesiell for sportsfiskere, er måten den jakter på. Ifølge tysk Wikipedia ligger den støttet på bukfinnene på lur ved bunnen og graver seg av og til ned i sanden; engelsk Wikipedia beskriver hvordan den da bare lar øynene være fri og slår til så snart byttet kommer innen rekkevidde. Den iakttar ifølge tysk Wikipedia byttet sitt lenge før den i et raskt utfall skyter opptil 5 m oppover – og de fleste angrepene bommer. Blir den selv truet, prøver den ifølge tysk Wikipedia først med truende atferd med munn, kropp og finner før den flykter.

Den spiser ifølge FishBase først og fremst annen fisk. Tysk Wikipedia kaller den en opportunistisk rovfisk som særlig tar ungfisk av stimfisk som havkaruss og sildefisk; mindre individer spiser mindre byttedyr. Fransk Wikipedia ramser opp sardiner (*Sardina pilchardus*), havkaruss av artene *Pagellus acarne* og *Boops boops*, kutlinger og leppefisk, dessuten unge kalmarer, små krepsdyr av arten *Scyllarus arctus* og den parasittiske isopoden *Anilocra physodes* – og også ungfisk av sin egen art. Italiensk Wikipedia nevner i tillegg blekkspruter og tifotkreps. FishBase gir den et trofisk nivå på 4,5 – en rovfisk helt fra toppen av stigen, bare i lite format. Selv blir den ifølge fransk Wikipedia spist av større fisk som *Trachinotus ovatus*, *Epinephelus marginatus* og gullmakrell (*Coryphaena hippurus*).

Hvor den lever – og hvor dypt

Den lever på begge sider av Atlanterhavet: ifølge FishBase i øst fra Marokko til Kapp Verde med Asorene og Middelhavet, i vest fra Bermuda og Bahamas til De små Antiller. Bunnen dens er ifølge FishBase sand og fjellsand, særlig rundt øyer; tysk og italiensk Wikipedia nevner i tillegg sjøgressenger, den italienske uttrykkelig neptungresset *Posidonia oceanica*. Om dybden er kildene unntaksvis enige: vanligvis ned til 20 m, påvist fra 1 til 400 m (FishBase, tysk, italiensk og fransk Wikipedia). En fisk som altså i Middelhavet også lever innen rekkevidde fra land og fra en liten båt.

Gytetid og avkom

Gytingen foregår ifølge tysk Wikipedia fra juni til oktober, og det i flere omganger; italiensk Wikipedia snakker generelt om sommeren. En hunn legger ifølge tysk Wikipedia 2 000 til 100 000 egg per omgang, avhengig av størrelsen. Eggene måler ifølge italiensk Wikipedia 1,6 til 2 mm og driver i likhet med larvene i de frie vannmassene. Kjønnsmodne blir hunnene ifølge tysk Wikipedia ved omtrent tre, hannene ved omtrent to års alder; FishBase oppgir ingen lengde ved kjønnsmodning.

På kroken og på tallerkenen

Økonomisk spiller den knapt noen rolle. FishBase nevner et lite kommersielt fiske og en middels priskategori; ifølge tysk Wikipedia har den liten handelsverdi og havner av og til som bifangst. Italiensk Wikipedia beskriver at den fanges med trål og med liner som er agnet med mark og krepsdyr; kjøttet regnes der som godt, er særlig i Sør-Italia verdsatt og brukes mest til supper. For deg betyr det: Den som i Middelhavet fisker ved bunnen over sand og sjøgress på grunt vann, kan få den på kroken. Andre agn eller rigger nevner ingen av kildene våre – derfor står det heller ingen her.

Status – og hva du kan gjøre

På IUCNs rødliste regnes *Synodus saurus* som livskraftig (Least Concern), vurdert ifølge FishBase og tysk Wikipedia den 4. februar 2009. Ifølge italiensk Wikipedia er den vanlig i et stort område og fanges bare i deler av utbredelsesområdet som bifangst; bestandsutviklingen kaller tysk Wikipedia ukjent. FishBase vurderer sårbarheten for fiske som middels til høy (47 av 100), motstandskraften som middels – en bestand dobles på 1,4 til 4,4 år.

For deg ved vannet betyr det: Om det gjelder et minstemål eller en fangstbegrensning for den, bestemmes av de nasjonale og regionale forskriftene i det aktuelle landet – en allmenngyldig regel for fritidsfiskere fant vi ikke. Spør før turen hos den lokale fiskerimyndigheten eller hos guiden din. Og fordi gytetiden varer fra juni til oktober, er det i disse månedene lurt å sette ut små og gytemodne fisker skånsomt.

Fem motsigelser i kildene

  • Jakter den om natten eller om dagen? Italiensk Wikipedia: en nattaktiv fisk som tilbringer dagen for det meste nedgravd. Fransk Wikipedia: dag- og nattaktiv. Engelsk og tysk Wikipedia beskriver bakholdsjakten, men legger seg ikke fast på noe tidspunkt på døgnet.
  • Hvor stor blir den? FishBase: høyst 40 cm standardlengde – altså målt uten halefinne. Tysk og engelsk Wikipedia: maksimum rundt 40 cm. Italiensk Wikipedia: den kan overstige 40 cm. Om den vanlige størrelsen er alle enige: rundt 20 cm.
  • Hvor mange tverrbånd? Tysk Wikipedia: omtrent åtte. Fransk Wikipedia: åtte til ti.
  • Hvor lever den i Vest-Atlanteren? FishBase, tysk, engelsk og italiensk Wikipedia: fra Bermuda og Bahamas til De små Antiller. Fransk Wikipedia nevner i tillegg Florida – det står ikke i noen av de andre kildene våre.
  • Sprer den seg eller ikke? Fransk Wikipedia: Bestandene har vokst siden 1980-tallet, fortrenger etter hvert lokale arter, og utbredelsen nordover i Middelhavet henger sannsynligvis sammen med en oppvarming av vannet med omtrent 0,5 °C. Tysk Wikipedia: bestandsutvikling ukjent. Italiensk Wikipedia og IUCN: vanlig, livskraftig – om noen spredning er det ikke snakk der.

Tre feller ved navnet

  • *Synodus saurus* eller fjesing? Ifølge fransk Wikipedia blir den ofte forvekslet med fjesingen – begge ligger nedgravd i sanden. Forskjellen er viktig, for fjesinger har giftpigger, *Synodus saurus* er ufarlig. Du kan ifølge fransk Wikipedia skille dem på den første ryggfinnen, som hos *Synodus saurus* sitter lenger bak, og på ansiktet. Er du usikker: Ikke ta i den med bare hender.
  • «Eidechsenfisch» er en hel familie. På tysk betegner navnet «Eidechsenfisch» alene hele familien Synodontidae; vår fisk er den atlantiske – på tysk *Atlantischer Eidechsenfisch*. En slektning fra samme slekt, *Synodus synodus*, har ifølge tysk Wikipedia en mørk flekk på snutespissen – hos vår fisk mangler denne flekken.
  • «Lagarto» sier ingenting. Det spanske og portugisiske ordet betyr rett og slett øgle, og GBIF fører for vår fisk på spansk i tillegg pez de San Francisco; på fransk står det der ved siden av poisson-lézard rayé også bare lézard. Først det vitenskapelige navnet *Synodus saurus* gjør saken entydig.

Gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. For en fisk som ligger i sanden og venter på forbisvømmende bytte, er det ingen bisak. Leveområde, byttedyr og vaner står over, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre – lys, lufttrykk, vind, vanntemperatur, strøm – og om en dag over sandbunnen er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Appen tar forholdene ved vannet ditt og forteller deg når turen lønner seg. Og fordi man ikke kjenner et fremmed farvann, kantene og reglene der fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: utvalgte guider og skippere, personlig kontrollert før de listes – lisens og forsikring –, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.