StrikeAhead

Glatthai: haien med brosteinstenner som knekker krabber

En hai uten spisse tenner: Ifølge tysk Wikipedia er glatthaiens tenner brosteinsformede og danner ingen spisser — en tannform som blant haier bare finnes i dens slekt. Med dem knekker den det som lever på bunnen, særlig krabber. Denne artikkelen handler om glatthaien, *Mustelus mustelus* — tysk Grauer Glatthai (også Glatthai), engelsk common smooth-hound (også smoothhound), italiensk palombo (også palombo liscio og palombo comune), fransk émissole lisse, spansk musola lisa (også musola), portugisisk cação-liso og caneja (GBIF), nederlandsk toonhaai, dansk glathaj (GBIF), svensk sydlig hundhaj (også glatthaj), finsk silokoirahai, russisk европейская кунья акула, gresk γκριζογαλέος (GBIF), slovensk navadni morski pes, albansk peshku pëllumb (GBIF) og arabisk كلب البحر الأملس الشائع (Wikidata). For kroatisk og japansk fant vi i Wikidata og GBIF ikke noe eget artsnavn, og den tyrkiske formen som GBIF oppgir, kunne vi ikke bekrefte som vanlig i bruk. Den er en rovfisk på kystbunnen. Her står det hvordan du kjenner den igjen, hva den spiser, hvordan den får unger — og hvorfor den i dag hører til de sterkt truede haiene.

En hai som knekker i stedet for å rive

Den ble beskrevet av Carl von Linné i 1758, som *Squalus mustelus* (FishBase, engelsk Wikipedia). I dag hører den til familien glatthaier (Triakidae) i ordenen Carcharhiniformes. Ifølge tysk Wikipedia er tanngarden tett besatt: 73 til 85 tannrekker i overkjeven, 71 til 88 i underkjeven — flate tenner som ligger tett inntil hverandre som brostein. Ifølge FishBase spiser den hovedsakelig krepsdyr, i tillegg blekkspruter og beinfisk. Tysk Wikipedia nevner dessuten bløtdyr, pigghuder og mark.

Slik kjenner du den igjen

FishBase beskriver den som en stor, ensfarget glatthai: oversiden jevnt grå eller gråbrun, undersiden hvit; sjelden har den mørke prikker. Ifølge tysk Wikipedia er den slank, hodets underside er flat, og øynene sitter nær oversiden. Den har to ryggfinner og en gattfinne; den første ryggfinnen begynner ifølge tysk Wikipedia over de bakre endene av de forholdsvis små brystfinnene, den andre er litt mindre, og gattfinnen begynner et stykke bak den. Hos hannene er bukfinnene omdannet til parringsorganer (engelsk Wikipedia).

  • Størrelse: ifølge FishBase høyst 200 cm totallengde, vanligvis 100 cm; engelsk Wikipedia oppgir 100 til 120 cm som vanlig lengde.
  • Alder: ifølge FishBase opptil 24 år.
  • Forveksling nr. 1: den hvitflekkete glatthaien (*Mustelus asterias*), som ifølge engelsk Wikipedia har hvite prikker på ryggen — men de kan blekne.
  • Forveksling nr. 2: gråhaien (*Galeorhinus galeus*); ifølge engelsk Wikipedia har glatthaien den største andre ryggfinnen.

Hvor den lever

Ifølge FishBase lever den i det østlige Atlanterhavet — fra Storbritannia og sørover, inkludert Middelhavet, Kanariøyene og Marokko, og langs den vestafrikanske kysten helt til Sør-Afrika. Den holder til på kontinentalsoklene og de øverste skråningene, fra tidevannssonen ned til minst 350 m dyp, oftest mellom 5 og 50 m; i det østlige Joniske hav ble den ifølge FishBase fanget helt nede på 624 m. Den svømmer noen ganger i de frie vannmassene, men holder seg helst nær bunnen. Ifølge tysk Wikipedia er den en aktiv svømmer som lever alene, men også i store grupper, som ofte er sortert etter kroppslengde.

Levendefødende, med plommesekkplacenta

Glatthaien legger ingen egg. Ifølge FishBase er den levendefødende, og embryoene forsynes gjennom en plommesekkplacenta. FishBase beskriver en tydelig pardannelse med omslynging; et kull har ifølge FishBase 4 til 17 unger, som ved fødselen er rundt 39 cm lange. Tysk Wikipedia oppgir en drektighetstid på ti til tolv måneder og fødsler om våren eller forsommeren. Ifølge FishBase blir den kjønnsmoden ved 70 til 80 cm. Italiensk Wikipedia melder om en kuriositet: ett eneste dokumentert tilfelle av jomfrufødsel — hos en hunn i akvariet i Cala Gonone på Sardinia.

Hvorfor hver fangst teller

Globalt står glatthaien på IUCNs rødliste som sterkt truet (Endangered), vurdert 4. august 2020 (FishBase). Grunnen står i tallene fra FishBase: Motstandskraften er svært lav — en bestand trenger mer enn 14 år på å fordoble seg — og sårbarheten for fiske ligger på 84 av 100, altså svært høy. Samtidig fiskes den ifølge FishBase kraftig kommersielt og blir til matfisk, olje og fiskemel; fransk Wikipedia nevner særlig Spania. FishBase oppgir den også som sportsfisk: Den fanges av sportsfiskere fra land og fra små båter. For deg som sportsfisker betyr det: En glatthai på kroken er et dyr fra en bestand som henter seg inn svært langsomt. Minstemål, fredningstider, forbud mot å beholde fisken og regler for haier varierer fra land til land og fra farvann til farvann — det sjekker du selv før du fisker, hos fiskerimyndighetene, i foreningen eller hos guiden eller skipperen din.

Fem motsigelser, latt stå

  • Hvor lang blir den? FishBase og fransk Wikipedia: høyst 200 cm. Tysk Wikipedia: høyst 1,65 m. Italiensk Wikipedia: over to meter.
  • Hvor dypt går den? FishBase og fransk Wikipedia: 624 m. Engelsk, italiensk og spansk Wikipedia: 625 m. Tysk Wikipedia: 650 m.
  • Hvor mange unger? FishBase og fransk Wikipedia: 4 til 17. Tysk Wikipedia: 4 til 21. Ved fødselen måler en unge ifølge FishBase rundt 39 cm, ifølge engelsk og spansk Wikipedia 35 cm, ifølge tysk Wikipedia 34 til 42 cm.
  • Hvor truet er den? FishBase: sterkt truet (Endangered, 2020). Fransk Wikipedia skriver fortsatt sårbar (Vulnerable) — en eldre vurdering.
  • Hvor langt nordover? FishBase: til Storbritannia; tysk Wikipedia nevner til og med den sørlige Nordsjøen. Fransk Wikipedia mener det er omstridt: Gamle meldinger fra Nord-Europa var trolig hvitflekkete glatthaier uten flekker, og IUCN-kartet slutter i dag i Nord-Portugal.

Fire navn som leder til feil hai

  • «Smooth dogfish». GBIF oppgir dette engelske navnet også for glatthaien — men slik heter som oftest *Mustelus canis*, en nær slektning fra det vestlige Atlanterhavet. FishBase advarer om at vår glatthai ofte omtales som Mustelus canis, selv om den bare lever i det vestlige Atlanterhavet.
  • «Cazón». GBIF oppgir det spanske navnet også for glatthaien, men ifølge spansk Wikipedia er cazón gråhaien, *Galeorhinus galeus* — nettopp den haien glatthaien forveksles med. Det samme gjelder på slovensk: morski pes brukes der også om andre haier — slovensk Wikipedia kaller gråhaien pepelasti morski pes; glatthaien er navadni morski pes.
  • «Camgöz». GBIF oppgir det tyrkiske ordet også for glatthaien, men tyrkisk Wikipedia bruker det om mange haier: fra brugden via den kortfinnede makohaien til pigghåen, og «bayağı camgöz» står der for *Mustelus canis*.
  • «ホシザメ» (hoshizame). Det er ifølge japansk Wikipedia *Mustelus manazo* fra det nordvestlige Stillehavet — en slektning, ikke vår glatthai. Slekten heter på japansk ホシザメ属.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Leveområde, byttedyr og vaner står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — lys, lufttrykk, vind, vanntemperatur, strøm — og om en dag ved kysten er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner et fremmed område, plassene og reglene der fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før oppføring — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.