Middelhav-marlin: rovfisken hvis navn betyr nål
Hver artikkel i denne serien svarer på det samme spørsmålet: hvordan overlister fiskeren rovfisken? Med hvilket agn, på hvilket dyp, til hvilken tid. Hos Middelhav-marlinen begynner svaret med en nål. Artsnavnet er *belone* — gresk for nål — og nettopp det ordet er samtidig slektsnavnet til horngjelen, *Belone belone*, som har fått sin egen artikkel i denne serien. Derfor heter polen i denne artikkelen: rovfisken hvis navn betyr nål. Fisken er *Tetrapturus belone*, Middelhav-marlinen — og den er mer enn en fotnote: ifølge FishBase er den den eneste marlinen som lever hele livet inne i Middelhavet.
Fire finner, én hale — og en nål
Hvor de vitenskapelige navnene kommer fra, står hos ETYFish Project, et etymologisk register over fiskenavn. Slekten Tetrapturus (Rafinesque 1810) står der for «tetra, four; ptera, fin; ouros, tail» — fire, finne, hale —, «referring to two wing-like caudal keels on each side of caudal peduncle»: de to vingeaktige kjølene på hver side av halerota. Artsnavnet belone er forklart på sju ord: «Greek for needle, referring to short, spear-like bill» — gresk for nål, etter det korte, spydaktige nebbet. Til sammenligning står sverdfisken på samme side: Xiphias er «ancient Greek name for swordfish», av *xiphias*, sverd, og *gladius* rett og slett «Latin for sword». To fisker, to våpen: den ene bærer sverdet i navnet, den andre nålen. Familien fører ETYFish som ISTIOPHORIDAE, «Billfishes and Marlins», med fem slekter og ti arter — en liten slektskrets, og vår fisk er den som hører hjemme i Middelhavet.
Hvor langt nålen rekker, viser navnelista til GBIF for *Tetrapturus belone* (nøkkel 2397951). Det finnes en spydleir: tysk «Mittelmeer-Speerfisch», engelsk «Mediterranean spearfish» og «Mediterranean shortbill spearfish», nederlandsk «Middellandse-Zeespeervis», dansk «Middelhavsspydfisk», russisk «Средиземноморский копьеносец» — Middelhavets spydbærer —, arabisk «سمك الرمح المتوسطي», tyrkisk «Akdeniz zıpkın balığı», Middelhavets harpunfisk, og fransk «Poisson-pique». Det finnes en marlinleir: gresk «Μαρλίνος Μεσογείου», fransk «Marlin de Méditerranée», spansk «Marlín del Mediterráneo», svensk «Medelhavs-marlin», norsk «Middelhav-marlin», finsk kort og godt «Marliini». Og det finnes en nålleir: italiensk «Aguglia imperiale» — dertil de sicilianske formene «Agugghia ’mpiriale» og «Ugghia ’mpriali» —, fransk «Aguglia impériale», spansk «Aguja de pico corto», den kortnebbede nålen, kroatisk og serbisk «Iglan», på serbisk dessuten «Iglokljun», nålenebbet. På portugisisk heter den «Espadim-do-Mediterrâneo», det lille sverdet; på japansk «チチュウカイフウライ». For deg som leser norsk er én ting verdt å si rett ut: GBIF fører bare «Middelhav-marlin» for arten — altså et marlinnavn, verken et nålenavn eller et spydnavn. Nålen og spydet sitter i andre språks navn, ikke i vårt.
💣 Fire navnefeller, hver av dem sjekket mot GBIF-listene for horngjelen (*Belone belone*, nøkkel 2369178) og sverdfisken (*Xiphias gladius*, nøkkel 2397850). For det første selve nåleordet. Italiensk «aguglia», spansk «aguja», portugisisk «agulha» og til og med fransk «Aguglia» står der hos horngjelen. Spydfisken heter slik bare med tillegg: *imperiale*, *de pico corto*. Og den samme portugisiske «Agulha» fører GBIF i tillegg hos sverdfisken — ett ord, tre fisker, alle tre med sin egen artikkel i denne serien. For det andre Balkan. Kroatisk «Iglan» er spydfisken, «Iglun» er sverdfisken, «iglica» er horngjelen — tre fisker fra én rot (*igla*, nål), og mellom Iglan og Iglun ligger én eneste vokal. For det tredje albansk. «Peshku shtize» betyr ordrett spydfisk — hos GBIF er det sverdfisken. For *Tetrapturus belone* finnes det der ikke noe albansk navn i det hele tatt, og ikke noe slovensk (på slovensk er «mečarica» sverdfisken og «íglica» horngjelen). De versjonene av artikkelen navngir derfor fisken beskrivende og sier det åpent. For det fjerde kilden selv. Maltesisk «Pixxispad» står hos GBIF både hos spydfisken og hos sverdfisken; bare «Pixxispad qasir», den korte, sikter til vår. Og FishBase skriver om Middelhav-marlinen at sportsfiskere og yrkesfiskere kan ha tatt den for «T. albidus», hvit marlin: «may have been identified as T. albidus by anglers and fishermen». Forvekslingen står altså i fagkilden, ikke bare på kaia.
To meter førti, sytti kilo
Rammedataene kommer fra FishBase, hvis hovedkilde for arten er FAOs artskatalog «Billfishes of the world» av Nakamura (1985). Middelhav-marlinen blir opptil 240 centimeter total lengde; den høyeste publiserte vekta ligger på 70 kilo. «Common length» oppgir FishBase til 200 centimeter — ⚠️ men som OT, et annet lengdemål enn totallengden; de to tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare, og denne artikkelen påstår ikke at en gjennomsnittsfisk er to meter lang. Kroppsformen noterer FishBase kort som «elongated», langstrakt. Havet dens er snevert avgrenset: «Mediterranean Sea: considerably abundant around Italy» — i Middelhavet, bemerkelsesverdig tallrik rundt Italia; fra Svartehavet finnes det ingen bekreftet rapport. IUCN-statusen er «Least Concern», vurdert 15. november 2021; for mennesket regnes den som «Harmless». Fisket fører FishBase som «minor commercial», bestandens gjenoppbyggingsevne som «Low» med en fordoblingstid på 4,5 til 14 år, og sårbarheten for fiske som moderat (45 av 100) — en fisk som vokser langsomt tilbake.
Den eneste marlinen som aldri forlater Middelhavet
Den setningen som betyr mest for sportsfiskere, står hos FishBase under «Biology»: «This species is the most common istiophorid in the central basin of the Mediterranean and completes its life cycle inside this sea as far as is known to date» — den er den vanligste nebbfisken i Middelhavets sentrale basseng og fullfører livssyklusen sin inne i dette havet, så langt man vet i dag. Ingen tur ut i Atlanterhavet, ingen vandrer mellom hav: denne marlinen hører Middelhavet til. Og den står ikke på det dypet man venter av en nebbfisk: «Probably swims in the upper 200 m water layer, generally above or within the thermocline» — trolig i de øverste 200 meterne, som regel over eller i sprangsjiktet, laget der vanntemperaturen faller bratt. ⚠️ Det står i spenn med miljøangivelsen fra samme kilde, som lyder «Deep-water» og «pelagic-oceanic», mens dybdeområdet er oppgitt som 0 til 200 meter. Denne artikkelen gjengir begge deler og løser det ikke opp. ⚠️ Like åpen blir en annen motsigelse i utbredelseslinja: «No adults have been reported east of the Ionian Sea» står der rett ved siden av «Reportedly caught from the Aegean Sea». Den som fisker i Egeerhavet, bør kjenne begge deler.
Hva den spiser — og hvorfor den sjelden er alene
Byttet oppsummerer FishBase i tre ord: «Feeds on fishes» — den spiser fisk. Ingen krepsdyr, ingen blekkspruter på den linja; en rovfisk som jakter rovfisk. Og så en setning som er mer verdt ute på vannet enn enhver størrelsesangivelse: «Travels in pairs, possibly corresponding to a feeding behavior» — den går parvis, muligens i sammenheng med næringssøket. ⚠️ Ordet «possibly» hører til kilden og blir stående her: hvorfor de to følges, er ikke avklart. Om formeringen er FishBase uttrykkelig forsiktig: «Winter and spring might not be an unreasonable hypothesis for the spawning season of this species» — vinter og vår ville ikke være noen urimelig hypotese for gytetida. Det er en antakelse i konjunktiv, ingen sesongangivelse, og denne artikkelen lager ingen av den.
Hva det betyr ute på vannet
- De øverste to hundre meterne er reviret. FishBase antar den over eller i sprangsjiktet. Den som vet hvor vanntemperaturen faller, kjenner laget kilden beskriver — StrikeAhead viser deg vanntemperatur og forhold for punktet ditt.
- To i stedet for én. Den går parvis. Ett hugg betyr ikke nødvendigvis at det bare står én fisk der.
- Fisk spiser fisk. Kilden nevner utelukkende fisk som bytte. Hvilken agnstørrelse eller metode som fanger, sier ingen av de leste kildene; denne artikkelen lover ingen.
- Italia er sentrum. «Considerably abundant around Italy» er den tydeligste stedsangivelsen kilden gir. Øst for Det joniske hav blir det tynnere — med den åpne motsigelsen til Egeerhav-linja.
- Navnet fører på villspor, nebbet gjør det ikke. Et kort, spydaktig nebb skiller den fra sverdfisken, og størrelsen skiller den fra horngjelen. Sier noen «aguglia», «Iglan» eller «agulha» — spør etter det andre ordet.
- En fisk som vokser langsomt tilbake. FishBase kaller gjenoppbyggingsevnen «Low» og oppgir en fordoblingstid på 4,5 til 14 år. Det er et argument for skånsom behandling og for å sette ut igjen — og noe du avgjør selv.
- Sjekk reglene selv. Minstemål, fangstbegrensninger og fredningstider er forskjellige fra land til land og endrer seg — rett myndighet avgjør; dette er ingen juridisk rådgivning.
Middelhav-marlinen er rovfisken hvis navn betyr nål: et gresk ord for det korte nebbet har vevd den sammen med horngjelen, sverdfisken og et halvt dusin kystspråk — og bak det står en fisk som lever hele livet i ett eneste hav. StrikeAhead leser forhold og dyp og lærer av fangstene dine; appen sier deg når det lønner seg, og StrikeAhead Pathfinder sier deg med hvem du drar ut på ukjent vann — kuratert, personlig sjekket, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr.