StrikeAhead

Bekkerøye: amerikaneren som siden 1884 har stått i Europas kalde bekker

I 1884 kom den ifølge tysk Wikipedia fra Nord-Amerika til Europa — og siden har den stått i kalde bekker og fjellvann der den aldri hørte hjemme. På engelsk heter den ørret (trout), men det er den ikke: Den er en røye. Denne artikkelen handler om bekkerøya, *Salvelinus fontinalis* — på engelsk brook trout (også brook charr, speckled trout og brookie), på tysk Bachsaibling, på fransk omble de fontaine (også saumon de fontaine og truite mouchetée), på italiensk salmerino di fontana, på spansk trucha de arroyo, på portugisisk truta-das-fontes (GBIF), på nederlandsk bronforel, på dansk kildeørred (GBIF), på svensk bäckröding, på finsk puronieriä, på russisk американская палия, på kroatisk og slovensk potočna zlatovčica, på albansk trofta e përrenjve (GBIF), på japansk カワマス og på arabisk لفاشة الينابيع (Wikidata); for gresk fant vi verken i Wikidata eller i GBIF et eget navn, og den tyrkiske formen som GBIF oppgir, kunne vi ikke bekrefte som vanlig i bruk. Den er en rovfisk i kaldt, klart vann. Her får du vite hvordan du kjenner den igjen, hva den spiser, når den gyter — og hvorfor den er en fremmed hos oss.

En røye som heter ørret

Den ble beskrevet av naturforskeren Samuel Latham Mitchill i 1814, som *Salmo fontinalis* (engelsk Wikipedia) — altså først i slekten til laks og ørret. Senere ble den plassert blant røyene, i slekten *Salvelinus*; dit hører også røya (*Salvelinus alpinus*, på engelsk Arctic char) og canadarøya (*Salvelinus namaycush*, på engelsk lake trout). Artsnavnet *fontinalis* er ifølge engelsk Wikipedia latin og betyr «fra en kilde» — og FishBase beskriver da også leveområdet som klare, kjølige, oksygenrike bekker, små til mellomstore elver og innsjøer. At den likevel heter trout på engelsk, er en arv fra tiden før omplasseringen: Navnet ble stående, slekten ble byttet.

Slik kjenner du den igjen

FishBase nevner en kombinasjon som gjør den sikker å kjenne igjen: mørkegrønn marmorering på ryggen og på ryggfinnen — og røde prikker med blå ring på sidene. Fargen varierer, men er som regel grønn til brunlig, med lysere ormelignende linjer på ryggen som fortsetter inn i ryggfinnen og noen ganger i halefinnen; sidene har mange lyse flekker og noen røde. Det andre sikre kjennetegnet sitter på de nedre finnene: Gattfinnen, bukfinnene og brystfinnene har ifølge FishBase en hvit forkant, bak den en mørk stripe, og resten er rødlig. Halefinnen er nesten rett eller bare svakt innbuktet. I gytetiden blir de nedre sidene og finnene røde; fisk som vandrer ut i sjøen, er mørkegrønne oppå, sølvblanke på sidene og har bare blekrosa prikker igjen.

  • Størrelse: ifølge FishBase maksimalt 86 cm (standardlengde), vanligvis 26,4 cm; i Europa ligger gjennomsnittsstørrelsen i naturen ifølge tysk Wikipedia sjelden over 35 cm.
  • Vekt: Den høyeste publiserte vekten er ifølge FishBase 8,0 kg; i Europa blir den ifølge tysk Wikipedia som regel ikke tyngre enn 1 kg.
  • Alder: ifølge FishBase opptil 24 år — men de fleste fiskene blir ifølge engelsk Wikipedia bare 3 til 4 år gamle.

Hvor den lever

Hjemmet dens er ifølge FishBase det østlige Nord-Amerika: nesten hele Øst-Canada fra Newfoundland og Labrador til vestsiden av Hudsonbukta, sørover i nedbørfeltene til Atlanterhavet, De store sjøer og Mississippi til Minnesota og gjennom Appalachene til det nordlige Georgia. Derfra er den ifølge FishBase spredt vidt — innen Nord-Amerika og til tempererte soner på andre kontinenter. Den lever ifølge FishBase i temperaturer fra 0 til 25 °C; engelsk Wikipedia oppgir 1 til 22 °C som typisk og beskriver varme somre med lite vann som stress, særlig for stor fisk. Påfallende er toleransen for surt vann: Ifølge engelsk Wikipedia lever den typisk ved en pH-verdi på 5,0 til 7,5, i ytterpunktene fra 3,5 til 9,8 — og ifølge tysk Wikipedia tåler den lave pH-verdier bedre enn den stedegne bekkørreten. I tillegg til rennende vann lever den ifølge tysk Wikipedia også i stillestående vann som fjellvann.

Hva den spiser

Ifølge FishBase spiser den nesten alt som faller i eller lever i en bekk: mark, igler, krepsdyr, insekter — blant dem fjærmygg, vårfluer, knott, døgnfluer, steinfluer og øyenstikkere —, bløtdyr, fisk og amfibier, og til og med små pattedyr. Engelsk Wikipedia nevner markmus som eksempel og legger til at den av og til spiser unge artsfrender. Ifølge tysk Wikipedia er landinsekter som havner på vannet, som gresshopper, viktige om sommeren, og større eksemplarer jakter på fisk, også av egen art. FishBase plasserer den på trofisk nivå 3,3.

Gyting om høsten, i kildevann

Bekkerøya gyter ifølge engelsk Wikipedia om høsten. FishBase beskriver kurtiseringen: Hannen prøver å drive en hunn bort til egnet gytegrus; hunnen velger stedet og graver en gytegrop, mens hannen piler fram og tilbake ved siden av henne, skjelver og stryker henne med finnene — men bruker mesteparten av tiden på å jage bort andre hanner. Ifølge engelsk Wikipedia graver hunnen gropen der grunnvann siver opp gjennom grusen; eggene henter oksygen fra vannet som strømmer gjennom grusen. En hunn legger opptil 5 000 egg; de ligger i grusen gjennom vinteren og klekkes etter 4 til 6 uker. FishBase vurderer motstandskraften som middels: En bestand trenger 1,4 til 4,4 år for å doble seg.

Salters og coasters: de som drar videre

Ikke alle bekkerøyer blir værende i bekken. Noen fisker, i Nord-Amerika kalt salters, vandrer ifølge FishBase om våren, når vannet i bekken blir varmere, ut i sjøen — men fjerner seg aldri mer enn noen få kilometer fra elveosen og blir der opptil tre måneder. Ifølge engelsk Wikipedia vender de tilbake på sensommeren eller høsten for å gyte. I Lake Superior (Øvre sjø) lever coasters: bestander som ifølge engelsk Wikipedia lever i innsjøen, lever lenger, er mer rovgriske og vandrer opp i tilløpene for å gyte.

Krysninger: tigerørret, splake, Elsässer Saibling

  • Tigerørret: krysning mellom bekkerøye og bekkørret — ifølge tysk og engelsk Wikipedia steril; engelsk Wikipedia kaller den nesten alltid ufruktbar og skriver at den brukes til utsetting på grunn av sin raske vekst.
  • Splake: krysning mellom bekkerøye og canadarøye — ifølge engelsk Wikipedia fruktbar, men med svært begrenset naturlig formering.
  • Elsässer Saibling (tysk navn, «elsassisk røye»): ifølge tysk Wikipedia en krysning mellom bekkerøye og røye.

En fremmed i bekken

I hjemlandet er den en fisk fra kildene — i Europa er den innført. FishBase noterer at flere land melder om negative økologiske følger etter at den ble innført, og fører den opp som et potensielt skadedyr. Ifølge engelsk Wikipedia kan en innført bekkerøye fortrenge stedegne arter, spise dem og krysse seg med dem; i de nordlige Rocky Mountains bidrar den til tilbakegangen for den stedegne cutthroat-ørreten, og i Europa har den svekket veksten til den stedegne bekkørreten. Tysk Wikipedia fraråder derfor utsetting av arten, for ikke å forstyrre eksisterende økosystemer. Globalt regnes den ifølge IUCN som livskraftig (Least Concern; ifølge FishBase vurdert 1. august 2021), selv om de stedegne bestandene ifølge engelsk Wikipedia har gått tilbake siden 1800-tallet. Den brukes på mange måter: FishBase fører den opp som sportsfisk, i kommersielt oppdrett og som forsøksdyr, og tysk Wikipedia kaller den en populær oppdrettsart. Fredningstid, minstemål og regler for å ta med fangst varierer fra land til land og fra vann til vann — dem sjekker du selv før du fisker, hos fiskerettshaveren, foreningen, fiskerimyndigheten eller guiden din.

Fire motsigelser, som vi lar stå

  • Hvor tung blir den? FishBase: maksimalt 8,0 kg. Engelsk Wikipedia: Den tyngste dokumenterte fisken veide 6,6 kg, IGFA-rekorden ligger på 6,57 kg.
  • Hvor gammel blir den? FishBase: opptil 24 år. Engelsk Wikipedia: minst sju år, innførte fisker i California opptil 15. Tysk Wikipedia: under naturlige forhold åtte til ti år.
  • Hvor lang blir den? FishBase: 86 cm standardlengde — altså målt uten halefinne. Engelsk Wikipedia: 86 cm. Tysk Wikipedia: 85 cm.
  • Når falt rekorden? IGFA-rekorden fra Nipigon River i Ontario står i engelsk Wikipedia én gang med årstallet 1915 og én gang med 1916 — i samme artikkel.

Tre navn som fører til feil fisk

  • «Tigerfisch» og «Elsässer Saibling». GBIF oppgir begge disse tyske navnene også for selve bekkerøya — men ifølge tysk Wikipedia er de krysninger: den sterile tigerørreten (med bekkørret) og Elsässer Saibling (med røye). Den som får en av dem, har ingen ren bekkerøye på kroken.
  • «Beekforel». GBIF oppgir dette nederlandske navnet også for bekkerøya, men ifølge nederlandsk Wikipedia er beekforel bekkørreten, *Salmo trutta fario*. Bekkerøyas nederlandske navn er bronforel.
  • «Speckled trout». Slik heter bekkerøya i deler av Nord-Amerika — men ifølge engelsk Wikipedia bærer også en helt annen fisk dette navnet: *Cynoscion nebulosus*, på engelsk også spotted seatrout — en saltvannsfisk fra familien ørnefisker (Sciaenidae).

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Leveområde, byttedyr og vaner står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — lys, lufttrykk, vind, vanntemperatur —, og om en dag ved vannet er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Appen tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen lønner seg. Og fordi man ikke kjenner et fremmed fiskevann, plassene og reglene der fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: kuraterte guider og skippere, personlig sjekket før oppføring — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som fisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.