StrikeAhead

Dicentrarchus punctatus: havabborens lillebror, som beholder prikkene sine hele livet

Den ser ut som en havabbor som har glemt å legge fra seg ungdomsflekkene: *Dicentrarchus punctatus*, havabborens flekkete slektning — på tysk Gefleckter Wolfsbarsch, på engelsk spotted seabass, spansk baila, italiensk spigola maculata eller spigola puntata, fransk bar tacheté eller bar moucheté, portugisisk robalo-baila, nederlandsk gevlekte zeebaars, dansk plettet havbars, svensk fläckig havsabborre, finsk täpläbassi, russisk пятнистый лаврак, tyrkisk benekli levrek, gresk στικτό λαβράκι og albansk levreku pikalosh (alle GBIF), arabisk شبص مرقط (Wikidata). For norsk, kroatisk, slovensk og japansk fant vi i GBIF og Wikidata ikke noe bekreftet artsnavn — derfor kaller vi den her ved det vitenskapelige navnet. Her får du vite hvordan du skiller den fra den vanlige havabboren, hvor den lever, hva den spiser, når den gyter — og hvorfor kildene spriker så mye akkurat når det gjelder utbredelse og dybde.

Havabborens lillebror

Den ble beskrevet av Marcus Elieser Bloch i 1792, den gang som *Sciaena punctata* (engelsk og fransk Wikipedia). Den hører til havabborfamilien (Moronidae), og slekten *Dicentrarchus* — ifølge tysk Wikipedia «topigget abbor» — har ifølge engelsk Wikipedia nøyaktig to arter: den selv og den europeiske havabboren *Dicentrarchus labrax*, som sportsfiskere ved Middelhavet kjenner som Spigola, Lubina eller Lavraki. For mennesker er den ifølge FishBase ufarlig, og FishBase fører den uttrykkelig opp som sportsfisk.

Slik kjenner du den igjen — og skiller den fra havabboren

  • Prikkene: svarte flekker på rygg og sider, som den ifølge fransk Wikipedia beholder også som voksen fisk; ifølge engelsk Wikipedia har bare voksne dyr dem. Grunnfargen er sølvgrå, ryggen er hos levende fisk blålig (engelsk Wikipedia).
  • Gjellelokket: en stor svart flekk ved kanten av gjellelokket (tysk, engelsk, fransk og italiensk Wikipedia).
  • Øynene: i forhold til hodet større enn hos havabboren (tysk, fransk og italiensk Wikipedia).
  • Munnen: oppovervendt, underkjeven framskutt (tysk og fransk Wikipedia).
  • Kroppen: ifølge italiensk Wikipedia mer kompakt enn hos havabboren, med to ryggfinner, den første med piggstråler.
  • Størrelsen: som regel rundt 30 cm, høyst rundt 70 cm (FishBase, tysk og engelsk Wikipedia) — hvor mye nøyaktig, strides kildene om, se nedenfor.
  • Pass på med små fisk: Ifølge italiensk Wikipedia har også unge havabborer opptil 10–15 cm mørke flekker, men som regel mindre tydelige. En liten flekkete abborfisk er altså ikke dermed en *Dicentrarchus punctatus* — se etter flekken på gjellelokket, øynene og munnen.

Hvor den lever — kyst, lagune, elvemunning

Den er en kystfisk. FishBase beskriver den som en art i kystnært salt- og brakkvann over sand, mudrete sand og fjell, av og til også i elver; tysk Wikipedia finner ingen klar preferanse for en bestemt bunn. Verdt å merke seg: Ifølge FishBase og italiensk Wikipedia tåler den også hypersalint vann — FishBase nevner som eksempel Sine-Saloum-deltaet i Senegal. Italiensk Wikipedia kaller den enda mer kystbundet enn havabboren.

Utbredelsesområdet er det østlige Atlanterhavet, ifølge FishBase fra Europa og Marokko til Senegal og Kanariøyene, i tillegg til Middelhavet og Suezbukta; tysk Wikipedia kaller den i Rødehavet en ny innvandrer. I Middelhavet lever den ifølge FishBase særlig i sør, ifølge fransk Wikipedia mest langs sørkysten — og ifølge fransk Wikipedia finnes det i Alboránhavet, der området grenser mot havabborens, også hybrider mellom de to artene.

Hva den spiser

Ifølge engelsk Wikipedia er den nesten utelukkende kjøtteter. FishBase nevner særlig reker og bløtdyr, i tillegg til fisk; tysk Wikipedia legger til krabber, fransk og italiensk Wikipedia snakker om krepsdyr, bløtdyr og småfisk. FishBase gir den et trofisk nivå på 3,9 — altså en rovfisk som heller beiter langs bunnen enn jakter i de frie vannmassene.

Gytetid og kjønnsmodning

Den gyter om vinteren ved kysten (fransk og italiensk Wikipedia). Engelsk Wikipedia er mer presis: i Middelhavet fra januar til mars, i Den engelske kanal og lenger nord fra mars til mai. Kjønnsmoden blir den ifølge FishBase ved en lengde på rundt 21,6 cm. Får du en gytemoden *Dicentrarchus punctatus* på kroken om vinteren, gjør du den en tjeneste ved å sette den skånsomt ut igjen — det er ingen regel, men vår anbefaling.

På kroken og på tallerkenen

Ifølge tysk Wikipedia er den ikke en hovedmålart for yrkesfisket, men sportsfiskere fisker målrettet etter den; engelsk Wikipedia kaller den i det sentrale østlige Atlanterhavet en populær sportsfisk. Ifølge engelsk Wikipedia fanges den med bunntrål, strandnot, grimgarn og med krok og line, ifølge italiensk Wikipedia med de samme metodene som havabboren — garn og liner med naturlig eller kunstig agn. Kjøttet regnes ifølge engelsk og italiensk Wikipedia som svært velsmakende; ifølge engelsk og italiensk Wikipedia holdes den også i akvakultur. FishBase nevner et lite kommersielt fiske og en middels priskategori.

Status — og hva du kan gjøre

På IUCNs rødliste regnes *Dicentrarchus punctatus* som livskraftig (Least Concern). Helt uten bekymringer er bildet likevel ikke: Ifølge italiensk Wikipedia fiskes den intensivt i deler av utbredelsesområdet, med lokalt overfiske, og den lider under ødeleggelse av leveområder og forurensning. FishBase vurderer sårbarheten for fiske som middels (36 av 100), men sårbarheten for klimaendringer som høy til svært høy (74 av 100).

For deg ved vannet betyr det: Om det gjelder et minstemål eller en fangstbegrensning for den, bestemmes av de nasjonale og regionale reglene i det aktuelle landet — et allmenngyldig tall finnes ikke, og vi oppgir bevisst ikke noe her. Sjekk på stedet hva som gjelder; minstemålet for den europeiske havabboren kan ikke bare overføres.

Fem motsigelser i kildene

  • Hvor stor blir den? FishBase, tysk og engelsk Wikipedia: høyst rundt 70 cm. Fransk Wikipedia: høyst 60 cm og 2 kg. Italiensk Wikipedia: høyst en halv meter og 3 kg — altså kortere, men tyngre enn hos franskmennene.
  • Hvor dypt lever den? FishBase oppgir dybden som „30 – ? m“, altså fra 30 m og nedover uten nedre grense. Italiensk Wikipedia sier det motsatte: høyst 30 m. Engelsk Wikipedia skriver „generally below about 30 m“ — noe som kan leses begge veier. For en fisk fra laguner og elvemunninger taler mye for den grunne tolkningen, men sikker er den ikke.
  • Hvor vanlig er den i Middelhavet? Engelsk Wikipedia: i hele Middelhavet. FishBase: i det sørlige Middelhavet. Fransk Wikipedia: mest langs sørkysten, men vanlig langs hele den italienske kysten unntatt nordlige Adriaterhavet. Italiensk Wikipedia: vanligere langs de afrikanske kystene og i bassenget generelt sjelden.
  • Hvor slutter utbredelsesområdet? I nord: ifølge FishBase av og til i Den engelske kanal, ifølge tysk Wikipedia til omtrent Biscayabukta og sjelden i kanalen, ifølge engelsk Wikipedia til Bretagne, ifølge italiensk Wikipedia til Jersey og Guernsey. I vest nevner bare engelsk Wikipedia Asorene, bare den italienske Kapp Verde.
  • Når ble den vurdert? FishBase: IUCN-vurdering 14. juli 2014. Engelsk Wikipedia: 2015. Resultatet — livskraftig — endrer det ingenting ved.

Tre feller ved navnet

  • „Spigola“, „Robalo“ og „sea bass“ alene betyr som regel den andre. GBIF fører riktignok også disse navnene for vår fisk, men de står først og fremst for den europeiske havabboren. Entydig blir det først med tillegget — maculata, puntata, baila, spotted — eller med det vitenskapelige navnet.
  • „Truite de mer“ er ingen abborfisk. GBIF fører for den på fransk også truite de mer, og fransk Wikipedia kaller den det regionalt. Med det ordet menes likevel normalt sjøørret — en laksefisk.
  • Ikke alle navnelister stemmer. I GBIF-listen for *Dicentrarchus punctatus* står det også oppføringer som „Three bar porcupinefish“ — et pinnsvinfisk-navn som ikke har noe med vår abborfisk å gjøre. Den som henter navn fra databaser, bør sjekke dem mot en annen kilde; først det vitenskapelige navnet gjør saken entydig.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. For en fisk som pendler mellom lagune, elvemunning og åpen kyst, er det ingen bisak. Leveområde, byttedyr og gytetid står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — og om en dag ved munningen er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen lønner seg. Og fordi man ikke kjenner et fremmed fiskevann, kantene og reglene der fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: kuraterte fiskeguider og skippere, personlig kontrollert før de listes — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.