StrikeAhead

Fiske etter Serranus cabrilla: rovfisken som Spania kaller kje

Forrige artikkel i denne serien handlet om en fisk som er oppkalt etter en skrift. Denne er oppkalt etter en geit. Carl von Linné beskrev den i 1758 som *Perca cabrilla* og brukte til det et navn som fiskerne på den spanske middelhavskysten allerede brukte: cabrilla. Denne artikkelen handler om *Serranus cabrilla* — på engelsk comber —, den nærmeste slektningen av *Serranus scriba* og fisken som *S. scriba* oftest forveksles med.

Et kje med en sag på gjellelokket

De vitenskapelige navnenes opprinnelse registreres av ETYFish Project (siden med havabborfiskene, versjon v. 15.0 – 17. august 2026). Om *cabrilla* står det der: et folkelig navn på denne arten — eller lignende havabborfisker — på den spanske middelhavskysten, «probably a diminutive of cabra, Spanish word for goat»: trolig diminutivformen av cabra, spansk for geit. Altså omtrent kje. Slektsnavnet *Serranus* stammer fra Cuvier (1816) og kommer av latin serra, sag — ifølge ETYFish på grunn av det taggete forgjellelokket, og det uttrykkelig hos *S. cabrilla* og *S. scriba*. ⚠️ Hvorfor en geit, forklarer ingen av kildene.

Geita i halve Europa

Navnelisten hos GBIF (nøkkel 2388710, 113 oppføringer, lest 29.09.2026) viser hvor langt bildet har vandret. På spansk står det «Cabrilla» og rett og slett «Cabra», geita. På tysk fører listen i tillegg til «Sägebarsch» også «Ziegenbarsch», *geit*-abboren. På fransk hele flere ganger: «Serran chèvre», havabborfisken *geit*, «Serran-chevrette», *kje*, og «Serran cabrille», overtatt fra spansk. På polsk heter den «Kabryl». De andre språkene går egne veier: gresk «Χάνος», tyrkisk «Asil hani», den *edle* hanien, serbisk «Kanjac», slovensk «Kanjec», finsk «Pastelliahven», nederlandsk «kammer» og «tandbaars», *tannabboren*, portugisisk «Serrano-alecrim» og bare «Alecrim» — det er det portugisiske ordet for rosmarin. ⚠️ Hvorfor rosmarin, sier listen ikke.

Italia har sin egen historie. Italiensk Wikipedia kaller den «perchia» og viser da til ministerielt dekret nr. 175216 av 16. april 2025, som fastsetter de italienske handelsnavnene for fiskeartene. I tillegg fører den opp regionale navn: sperga i Veneto, bolaxo i Liguria, boccaccia i Toscana, precchia i Campania, sirrania på Sicilia. Én fisk, fem kyster, fem navn.

Slik kjenner du igjen Serranus cabrilla — og skiller den fra S. scriba

Engelsk Wikipedia beskriver den som relativt kompakt, med stort hode og kraftig kjeve. Fargen går fra lysebrun over mørkebrun til en kraftig rødbrun. På sidene sitter sju til ni mørkere tverrbånd, og disse båndene brytes av en lys, hvit til gulaktig lengdestripe som går fra hodet til halen. På siden av hodet sitter noen gule eller oransje lengdelinjer. Halefinnen er svakt rett avskåret, og den første ryggfinnen ligger i vannet som regel flatt nedfelt.

  • Lengdestripen: en lys stripe fra hodet til halen som krysser de mørke tverrbåndene — det er kjennetegnet på *S. cabrilla*.
  • Hodelinjene: gule eller oransje og langsgående. *S. scriba* har derimot blå, bølgete linjer — «skriften» sin — og en fiolettblå bukflekk, som *S. cabrilla* ikke har.
  • Båndene: hos *S. cabrilla* sju til ni, hos *S. scriba* ifølge Wikipedia fem til sju.
  • Størrelsen: FishBase oppgir 40 cm standardlengde som maksimum, vanlig er 25 cm. Det er litt mer enn hos *S. scriba*.

Hvor den står, og hva den spiser

  • Utbredelse: ifølge FishBase det østlige Atlanterhavet fra Den engelske kanal sørover rundt Kapp det gode håp til Natal i Sør-Afrika, med Azorene, Madeira og Kanariøyene, dessuten Middelhavet, det vestlige Svartehavet og «possibly» Rødehavet. Rammen går fra 57° nord til 35° sør. For Storbritannia nevner Wikipedia de varmere farvannene i Sør- og Sørvest-England og utenfor Vest-Wales.
  • Dyp og bunn: FishBase oppgir 5 til 500 meter, demersal, på sokkelen og den øvre kontinentalskråningen, over berg, i Posidonia-enger, på sand og mudder. Den går altså tydelig dypere enn *S. scriba*, som FishBase for det meste oppgir ned til rundt 30 meter for.
  • Levesett: ifølge Wikipedia enslig og territoriell.
  • Byttedyr: FishBase: «fishes, cephalopods and crustaceans» — fisk, blekksprut og krepsdyr. Utenfor Kanariøyene avhang føden ifølge en studie sitert på Wikipedia av størrelsen: Mindre eksemplarer spiste mer krabber, større mer reker. Andre steder er det også funnet småfisk, børstemark og kalmarer, og den spiser til og med døde havdyr.
  • Kjønnsmodning og vann: Kjønnsmoden ifølge FishBase ved 13,7 cm; temperaturangivelsen går opp til 26 °C.

Hann og hunn på én gang

Som sin slektning med skriften er også *S. cabrilla* tvekjønnet: Ifølge Wikipedia har kjønnsmodne dyr eggstokker og testikler samtidig og kan gyte som hann eller som hunn. Det er til og med kjent tilfeller av selvbefruktning — hos dyr som ikke fant noen partner å gyte med. Gytingen foregår ifølge Wikipedia fra mai til juli.

Slik fisker man etter den — tenkt ut fra biologien

FishBase fører *S. cabrilla* som sportsfisk (gamefish), for yrkesfisket som «minor commercial» og dessuten i akvariehandelen; priskategorien er «Medium». Ifølge Wikipedia landes rundt 1 000 tonn fra europeiske farvann; den spises og foredles også til fiskemel. En veiledning for stangen gir ingen av kildene. ⚠️ Det som følger, er en slutning ut fra biologien dens, ikke en kildeangivelse: En territoriell einstøing som står over berg, sjøgress, sand og mudder og forekommer ned til 500 meters dyp, er ikke bundet til den grunne bergkanten slik *S. scriba* er — den kan stå dypere og over åpnere bunn. Et agn som føres nær bunnen og ser ut som krepsdyr, reke eller småfisk, treffer byttemønsteret dens; og fordi den også tar åtsel, passer et naturagn like godt.

⚠️ Og en annen slutning: IUCN fører den som «Least Concern», ikke truet. FishBase anslår likevel sårbarheten dens for fiske til «Moderate to high» (55 av 100) — høyere enn hos *S. scriba* — og en bestands fordoblingstid til 1,4 til 4,4 år. Minstemål og fredningstider fastsetter hvert land selv — sjekk dem på stedet. Og det du ikke vil spise, setter du helst ut igjen raskt.

Fire motsigelser, latt stå åpne

  • Hvor dypt? FishBase oppgir 5 til 500 meter. Wikipedia viser til IUCN og skriver ned til 450 meter.
  • Hva spiser den? FishBase: fisk, blekksprut og krepsdyr, likestilt. Wikipedia siterer samme FishBase og gjør det om til: spiser «mainly» krepsdyr — altså først og fremst.
  • Hører Rødehavet med? FishBase: «possibly», kanskje. Funn der ble lenge regnet som innvandring fra Middelhavet gjennom Suezkanalen. En genetisk studie (Bos og kolleger, *Marine Biology*, 2020) kom ifølge Wikipedia likevel fram til at bestanden i Rødehavet fantes allerede før kanalen ble bygget.
  • Når kjønnsmoden? FishBase: 13,7 cm. Wikipedia, med støtte i en artsbestemmelsesportal: 152 mm, altså 15,2 cm. Og i forbifarten: FishBase teller 10 piggstråler i ryggfinnen, Wikipedia 11.

Seks navn som fører til feil fisk

  • «Sägebarsch». På tysk er det ikke bare navnet på denne arten, men på hele familien Serranidae — som også grouperne og *Serranus scriba* hører til. Og som hos *S. scriba* sier mange navn abbor: Ziegenbarsch, tandbaars, perchia, russisk «Окунь каменный», svensk «medelhavsabborre», norsk «Abborrkilling», finsk «ahven». Med abboren (Percidae) er den ikke i slekt.
  • «Schriftbarsch» og «Serran écriture». Begge står i GBIF-listen for *S. cabrilla* — men er navnene på naboen *Serranus scriba*. Den som søker etter disse navnene, havner hos feil fisk.
  • «Sciarrano». GBIF fører som eneste italienske navn for *S. cabrilla* «sciarrano» — det samme navnet fører den også for *S. scriba*. Det offisielle handelsnavnet ifølge dekretet er «perchia».
  • «Bar» og «Bar d'Amérique». Står også på listen. Bar er på fransk likevel det vanlige navnet på havabboren — en helt annen fisk fra en annen familie.
  • «Mero bord» og «Garrupa». Mero er på spansk grouperen, garoupa på portugisisk likeså. Begge navnene står hos *S. cabrilla* — og fører til de store slektningene dens.
  • Forurensede lister. Den engelske GBIF-listen inneholder «Learned Rockfich» — hele to ganger, med samme skrivefeil —, den franske «Serren-écritue». En navneliste er en samling, ikke en ordbok.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Bunn, dybde og byttedyr står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — lufttrykket og retningen det går i, vind, strøm, grumsethet, avstanden til skumringen. For en territoriell rovfisk som blir på plassen sin, er tidsvinduet halve jobben: Plassen blir liggende, timen gjør det ikke. Nettopp det regner StrikeAhead ut — den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og kjenner du ikke farvannet, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr.

Fisk det riktige øyeblikket →