Epinephelus aeneus: havabboren som står over sand og mudder
En havabbor tenker man seg ved berget. Denne står ifølge italiensk Wikipedia først og fremst over sand og mudder. For *Epinephelus aeneus* fører GBIF ikke noe norsk navn; på tysk heter den weißer Zackenbarsch (GBIF), på engelsk white grouper (FishBase), på italiensk cernia bianca (italiensk Wikipedia), på fransk mérou blanc, på spansk cherna de ley, på portugisisk garoupa-branca (GBIF), på gresk σφυρίδα, på tyrkisk lahoz, på kroatisk kirnja bjelica (den respektive Wikipedia). Den blir opptil 120 cm lang og 25 kg tung (FishBase), skifter kjønn i løpet av livet og er utenfor Vest-Afrika en av de mest ettertraktede matfiskene. Den hører hjemme i Øst-Atlanteren og i det sørlige Middelhavet — og den rykker nordover. Her står det hva kildene vet om den, hvordan man kjenner den igjen, og hvor de motsier hverandre.
Bronse i navnet, hvit på folkemunne
Den ble beskrevet av den franske naturforskeren Étienne Geoffroy Saint-Hilaire i 1817 som *Serranus aeneus*, med Egypt som typens funnsted (engelsk og slovensk Wikipedia, FishBase). Slektsnavnet *Epinephelus* kommer ifølge FishBase fra det greske *epinephelos*, «skyet». Artsepitetet *aeneus* er latin og betyr «av bronse», «av malm» — og nettopp slik kaller flere av folkenavnene den, som GBIF fører: fransk mérou bronzé og serran d’airain, italiensk cernia bronzina. De fleste andre språk kaller den derimot hvit. Begge deler har sin grunn i det kildene skriver om fargen dens — og de skriver ikke det samme, mer om det lenger ned.
Slik kjenner du den igjen
- Lyse linjer på gjellelokket. Italiensk Wikipedia kaller dem det mest iøynefallende kjennetegnet: to eller tre skrå, hvite eller blålige linjer bak øyet, rettet bakover og godt synlige. Engelsk Wikipedia teller tre eller fire blekblå eller hvite linjer over gjellelokket, som kan være ganske svake hos store dyr.
- Langstrakt kropp. Kroppshøyden er mindre enn hodelengden og går 3,0 til 3,6 ganger opp i standardlengden (FishBase). Sammenlignet med de andre havabborene i Middelhavet er kroppen mer langstrakt og sterkere sammentrykt fra sidene (italiensk Wikipedia).
- Pigger på forgjellelokket. Det er kantet og bærer i hjørnet tre til seks store pigger; den nederste peker nedover (engelsk Wikipedia, FishBase).
- Mørke finner med lys brem. Finnene er mørkere enn kroppen, brunfiolette, med hvit eller blek kant (engelsk Wikipedia).
- Ungfisk med tverrbånd. Svake mørke flekker danner hos dem fem utydelige mørke tverrbånd (engelsk Wikipedia). Ifølge italiensk Wikipedia er båndene kontrastrike hos unge dyr, hos voksne ofte knapt synlige — og hos dyr som lever over sand, kan de forsvinne helt.
- Avrundet halefinne (FishBase). Hos svært store dyr kan kanten bli nesten rett (italiensk Wikipedia).
- Små skjell i tykk hud, mer enn 90 langs sidelinjen (engelsk Wikipedia).
- Finneformel: ryggfinne med 10–11 piggstråler og 14–16 bløtstråler, gattfinne med 3 piggstråler og 7–9 bløtstråler (FishBase).
- Størrelse: høyst 120 cm totallengde og 25 kg, vanlig er 60 cm (FishBase).
Fra Angola til Korsika
FishBase beskriver utbredelsesområdet slik: Øst-Atlanteren langs vestkysten av Afrika til det sørlige Angola, i tillegg det sørlige Middelhavet. Engelsk Wikipedia lar det begynne allerede i Sør-Portugal og Sør-Spania i nord og nevner det sørlige og østlige Middelhavet. Der ble den ifølge italiensk Wikipedia lenge regnet som en art bare for sør- og østkystene og som svært sjelden i italienske farvann; siden 2000-tallet skal fangstene ha økt i det nordlige Middelhavet og i Adriaterhavet, som den i dag har kolonisert. FishBase fører det første funnet fra Korsika på 2012, engelsk Wikipedia nevner Korsika og Monaco blant flere nye meldinger fra nord. I Adriaterhavet er den ifølge kroatisk Wikipedia forholdsvis sjelden og finnes helst rundt Kornati-øyene. At enkeltdyr streifer langt omkring, er ikke nytt: Ifølge engelsk Wikipedia bygger et eldre, i dag ugyldig navn på arten, *Perca robusta*, på et eksemplar fra Cornwall sørvest i England.
Levested, byttedyr, kjønnsskifte
- Dybde: 20 til 200 m. Den lever ved bunnen, i havet og også i brakkvann (FishBase).
- Bunn: berg eller mudder og sand (FishBase). Italiensk Wikipedia vekter annerledes: først og fremst sand- og mudderbunn, også sjøgressenger av *Posidonia oceanica* og *Cymodocea nodosa*, bare sjeldnere hard bunn.
- Ungfisk i laguner og elvemunninger (FishBase). Ifølge fransk Wikipedia holder dyr under 30 cm seg først og fremst kystnært og trekker deretter ut til 30 til 100 m dyp, med forkjærlighet for sandrik bunn.
- Byttedyr: først og fremst fisk. For vestafrikanske farvann oppgir FishBase 58 % fisk, 21 % mantisreker, 10 % krabber og 10 % blekkspruter.
- Først hunn, så hann. Arten er en protogyn hermafroditt. Hunnene blir kjønnsmodne ved 50 til 60 cm totallengde (FishBase), ifølge engelsk Wikipedia i en alder av 5 til 7 år; hanner blir de i en alder av 10 til 13 år (engelsk og italiensk Wikipedia).
- Millioner av egg. FishBase oppgir et anslått eggtall på 789 436 hos en fisk på 44 cm standardlengde og 2,2 kg til 12 589 242 hos en fisk på 87 cm standardlengde og 12,6 kg.
- Gyting om sommeren. Utenfor Tunisia gyter den i juni og juli, i İskenderunbukta i Tyrkia fra begynnelsen av juni til slutten av august (engelsk Wikipedia).
- Vandring med oppstrømningen. Utenfor Senegal vandrer den med årstidene; det påvirkes av den sesongmessige oppstrømningen av dypvann utenfor Senegal og Mauritania (FishBase).
- Dypt om sommeren, grunnere om vinteren. Slik står det i gresk Wikipedia, som i tillegg nevner bunn med stein, mudder eller alger. Noen annen kilde for det finnes ikke blant dem som er lest her; samme side oppgir 17 år som høyeste alder.
Ettertraktet, overfisket, på en pengeseddel
FishBase fører den som kommersielt utnyttet, som sportsfisk og som en art som oppdrettes på forsøksbasis; den omsettes fersk og røkt, og på markedene i Vest-Afrika er den høyt verdsatt. Den fanges med krok og snøre og med trål (engelsk Wikipedia), ifølge italiensk Wikipedia først og fremst med trål og langliner. I Senegal, der den heter thiof, skal den være landets mest ansette fisk og være avbildet på baksiden av 2000 CFA-franc-seddelen, skriver fransk Wikipedia. Det meste landes der av småskalafiskere; i tillegg finnes det et fiske for eksport, først og fremst til Europa (engelsk Wikipedia). Følgen: På IUCNs rødliste står den som nær truet (Near Threatened, vurdert 18. november 2016), og overfiske er ifølge engelsk Wikipedia den største trusselen — selv der den er fredet, skal den bli tjuvfisket om natten med harpun og lys. Italiensk Wikipedia holder fast ved begge deler side om side: Bestandene går tilbake i flere deler av utbredelsesområdet, mens selve området ser ut til å vokse.
Der kildene motsier hverandre
- Hvilken farge har den? Engelsk Wikipedia: grønnlig bronsefarget. Italiensk Wikipedia: grunntone gråaktig eller brunaktig med brede mørke og lyse tverrbånd. Katalansk Wikipedia: grågrønn. Gresk Wikipedia: mørkegrønn til kobberfarget, noen ganger brun, med fire til fem mørke tverrstriper. Kroatisk og slovensk Wikipedia: hvit med fem brune tverrstriper.
- Berg eller sand? FishBase: berg eller mudder og sand. Italiensk Wikipedia: først og fremst sand og mudder, sjeldnere hard bunn. Tyrkisk Wikipedia: berglendte, steinete eller grusete steder. Kroatisk og slovensk Wikipedia: i hull og sprekker midt i mudder- eller sandbunn.
- Hvor mange linjer på hodet? Engelsk Wikipedia: tre eller fire. Italiensk Wikipedia: to eller tre. Katalansk Wikipedia: omtrent tre.
- Fra hvilken dybde? FishBase, engelsk, italiensk og tyrkisk Wikipedia: 20 til 200 m. Kroatisk og slovensk Wikipedia: 15 til 200 m.
- Når skifter den kjønn? Engelsk og italiensk Wikipedia: i en alder av 10 til 13 år. FishBase: de fleste hunner ved omtrent 9 kg, men av og til skal det finnes mindre hanner på 3 til 5 kg; for Tunisia 10 til 13 år ved 6 til 15 kg og 80 til 110 cm totallengde. Kroatisk og slovensk Wikipedia: ved omtrent 10 år og rundt 8 kg. Fransk Wikipedia: varierende, rundt 75 cm.
- Når gyter den? Engelsk Wikipedia: juni og juli utenfor Tunisia, begynnelsen av juni til slutten av august i İskenderunbukta. Tyrkisk Wikipedia: mai til juni.
- Finnes den på Kanariøyene? FishBase: Meldinger fra Kanariøyene og fra Kapp Verde skal ikke være belagt. Engelsk Wikipedia: Forekomsten på Kanariøyene og på Madeira skal ennå måtte bekreftes. Fransk Wikipedia: På Kanariøyene skal den hete cherne.
- 1809 eller 1817? Italiensk Wikipedia daterer førstebeskrivelsen til 1809, FishBase samt engelsk og slovensk Wikipedia til 1817.
- Hvilken familie? Engelsk, italiensk, tyrkisk og katalansk Wikipedia: Serranidae. FishBase og fransk Wikipedia: Epinephelidae. Det er en forskjell i systematikkens stand, ikke i arten.
Tre feller ved navnet
- Hvit, grønn eller bronse — samme fisk. GBIF fører for *E. aeneus* portugisisk garoupa-branca og garoupa verde, fransk mérou blanc og mérou bronzé, italiensk cernia bianca og cernia bronzina. Fargen i navnet skiller ikke arter her.
- Navn uten tillegg sier ingenting om arten. I handelen heter den ifølge italiensk Wikipedia rett og slett cernia; GBIF fører også fransk mérou, serbisk kirnja og tyrkisk lahoz for den uten noe tillegg. Den som bare leser et slikt navn, vet ennå ikke hvilken havabbor det er snakk om.
- Lignende navn på lignende fisker. Gresk Wikipedia skriver at σφυρίδα ligner ροφός og στήρα — tre navn på tre fisker, uten at siden på dette stedet nevner artene. Tyrkisk Wikipedia kaller lahoz også grida og orfoz for dens nære slektning.
Dermed er vi ved når, som hver artikkel i denne serien slutter med. For *Epinephelus aeneus* gir kildene tre holdepunkter: Den gyter om sommeren, alt etter kilde mellom mai og august; utenfor Senegal vandrer den med den sesongmessige oppstrømningen; og ifølge gresk Wikipedia står den dypt om sommeren og grunnere om vinteren. Om når den spiser, står det ikke et ord noe sted. Levested, byttedyr og kjennetegn står ovenfor, så langt de er belagt. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — dem regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner et fremmed områdes kanter og regler fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: nøye utvalgte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.