StrikeAhead

Caranx rhonchus (false scad): Caranx-arten som ligner en hestmakrell — og spiser midt på dagen

På fiskemarkedet ligger den ofte blant hestmakrellene, og mange tror den er en av dem. Men *Caranx rhonchus* hører til en annen slekt: *Caranx*, i familie med de store trevallyene. På engelsk heter den false scad — «scad» er det engelske ordet for hestmakrell —, i tillegg spotfin scad og yellow horse mackerel; på italiensk carango ronco, på spansk jurel real, på portugisisk charro-amarelo, på fransk carangue jaune eller comète coussut, på nederlandsk valse horsmakreel, på tyrkisk kral balığı (GBIF, engelsk og italiensk Wikipedia). På tysk fører GBIF den som Gestreifter Stöcker; et norsk navn har den ikke, så her bruker vi det vitenskapelige navnet. Her kan du lese hvordan du kjenner den igjen, hvor den lever, hva den spiser — og hvorfor nettopp den egner seg for spørsmålet om når.

Navn og opprinnelse: «den snøftende» fra Alexandria

Den ble beskrevet av den franske naturforskeren Étienne Geoffroy Saint-Hilaire i 1817, ut fra et eksemplar fra Alexandria i Egypt. Artsnavnet *rhonchus* er latin og betyr omtrent snøftende eller kraksende — etter lyden fisken ofte lager når den trekkes opp av vannet (engelsk Wikipedia). Hjemmet dens er det østlige Atlanterhavet: fra Marokko til Angola, enkeltvis helt til Namibia, samt Middelhavet (FishBase). Økonomisk viktigst er den mellom Marokko og Senegal (engelsk Wikipedia).

Slik kjenner du den igjen

  • Slank som en hestmakrell, ikke høyrygget som en trevally. Kroppen er langstrakt og bare lett sammentrykt fra sidene; kroppshøyden går 3,8 til 4,4 ganger opp i gaffellengden (FishBase). Bare på den formen skiller den seg fra de andre *Caranx*-artene — fra de ekte hestmakrellene (*Trachurus*) og *Decapterus*-artene derimot bare hvis man ser nærmere etter (engelsk Wikipedia).
  • En liten ekstra finne bakerst. Den siste strålen i andre ryggfinne og i gattfinnen er omdannet til en delvis frittstående småfinne, som bare er forbundet med strålen foran av en lav hud (FishBase, engelsk Wikipedia). Det er det beste feltkjennetegnet mot den ekte hestmakrellen.
  • Svart flekk øverst på andre ryggfinne, i spissen av den fremre lappen, ofte med en lys kant over — derav det engelske navnet *spotfin scad*. Enda en svart flekk sitter på gjellelokket, noen ganger bare svakt synlig (engelsk og italiensk Wikipedia).
  • Gul hale, gult bånd. Blågrønn til olivenbrun oppå, sølvhvit under, på sidene ofte et smalt gult til gyllent lengdebånd fra hodet til halerota. Halefinnen er gul, de øvrige finnene gjennomsiktige til mørke (engelsk Wikipedia).
  • Sidelinje med beinskjold. Svakt buet foran, rett bak; i den rette delen sitter forstørrede skjell, såkalte scutes (engelsk og italiensk Wikipedia). Over den bakre delen av øyet ligger et godt utviklet fettøyelokk (FishBase).
  • Størrelse: opptil 60 cm og 1 kg, vanlig er rundt 35 cm (FishBase, engelsk og italiensk Wikipedia).

Hvor den lever i Middelhavet

I motsetning til barrakudaene fra Rødehavet er *C. rhonchus* ingen innvandrer gjennom Suezkanalen — den er hjemmehørende i Middelhavet; typeeksemplaret stammer fra Alexandria og ble beskrevet i 1817, tiår før kanalen åpnet i 1869. Hvor utbredt den er i Middelhavet, beskriver kildene imidlertid svært ulikt (se nedenfor). Den svømmer i stimer, ofte blandet med andre semipelagiske fisker, som regel nær bunnen over sand eller mudder, men tidvis også i overflaten; FishBase oppgir 30–200 m, oftest 30–50 m. Ungfisk holder seg på grunt kystvann, også i laguner og elvemunninger (FishBase, engelsk Wikipedia). Som andre *Caranx*-slektninger samler den seg gjerne ved drivende fiskesamlere (bøyer, FAD-er) (engelsk Wikipedia).

Hva den spiser — og når

  • En rovfisk som legger om kosten med alderen. En studie utenfor Cap Blanc fant hos fisk på 23–30 cm særlig lansettfisk (*Branchiostoma lanceolatum*), hos 30–35 cm krill og mysider, hos 35–55 cm særlig småfisk (engelsk Wikipedia). Jo større, desto mer fisk.
  • Årstiden flytter byttet. Om høsten og vinteren dominerer krepsdyr, om sommeren spiser den oftere småfisk; om vinteren spiser den totalt sett minst (engelsk Wikipedia).
  • Dagjeger, ikke nattjeger. Ifølge undersøkelsen som siteres i engelsk Wikipedia, spiser den særlig rundt middagstid — og ikke i det hele tatt om natten. For en rovfisk i *Caranx*-slektskapet er det et påfallende tydelig utsagn; det stammer riktignok fra undersøkelser utenfor Vest-Afrika, ikke fra Middelhavet.
  • Gyting om sommeren, på grunt vann. Kjønnsmoden i andre leveår ved rundt 20 cm; den gyter i porsjoner på grunt kystvann, og eggene driver fritt i vannmassene (FishBase, engelsk Wikipedia). En hunn på 29–35 cm gyter 480 000 til 990 000 egg (engelsk Wikipedia).
  • Trusselstatus: på IUCNs rødliste ikke truet (Least Concern, vurdert 2013). FishBase vurderer motstandskraften mot fiske som middels (fordoblingstid 1,4–4,4 år) og sårbarheten som middels (36 av 100).

Der kildene motsier hverandre

  • Hvor langt inn i Middelhavet når den? FishBase: bare langs den afrikanske kysten. Engelsk Wikipedia: i største delen av Middelhavet, østover til Tyrkia, Egypt og Israel, nordover til Italia, Hellas og Albania. Italiensk Wikipedia: særlig i sør og øst; først siden 2019 også i det sentrale Middelhavet og i italienske farvann, der den tidligere var «svært sjelden».
  • Hvor dypt? FishBase: 30–200 m, oftest 30–50 m. Engelsk Wikipedia: 15–200 m. Italiensk Wikipedia: oftest 30–50 m, noen ganger ned til 200 m eller i overflaten.
  • Når gyter den? Engelsk Wikipedia: i Middelhavet juni til august, utenfor Senegal april til november — i innledningen til samme artikkel står det april til juli. Italiensk Wikipedia: mai til september, med topp i juli.
  • Korte eller lange brystfinner? FishBase: korte (1,0 til 1,2 ganger i hodelengden). Italiensk Wikipedia: sigdformede, de når fram til begynnelsen av andre ryggfinne.
  • Hvor mange stråler og skjold? Andre ryggfinne: 28–32 bløtstråler (FishBase, engelsk Wikipedia) eller 26–31 (italiensk Wikipedia); gattfinne 25–28 eller 23–27; scutes i sidelinjens rette del 24–32 (engelsk Wikipedia) eller 22–28 (italiensk Wikipedia). FishBase teller dessuten 9 ryggfinnepigger, de andre 8 + 1 — det er samme telling, bare skrevet annerledes.
  • Hvor mye fanges? Engelsk Wikipedia, innledningen: 500 til 19 000 tonn i året. Samme artikkel lenger ned: 1 500 til 3 700 tonn (FAO, 2002–2007), 4 000 til 19 000 tonn i årene 1979–1992. Spennet blander altså gamle og nye tall.
  • Er den i det hele tatt en *Caranx*? Etter kroppsbygningen ja — slik fører FishBase og de fleste myndigheter den. Men den har i perioder vært plassert i *Decapterus*, og en DNA-studie fant den nærmere beslektet med *Decapterus* og *Trachurus* enn med *Caranx*; en annen undersøkelse anbefalte en egen slekt, som så langt ikke er opprettet (engelsk Wikipedia).

Tre feller ved navnet

  • «Scad» og «Stöcker» er her bare navn. Den ekte hestmakrellen er *Trachurus*. Ifølge engelsk Wikipedia selges *C. rhonchus* av handlende til og med bevisst som «horse mackerel» — og i fangststatistikken skilles den ofte ikke fra *Trachurus*, slik at de offisielle tallene trolig er for lave. GBIF fører også de franske navnene «chinchard» og «saurel» for den — begge navn på den ekte hestmakrellen.
  • Spanske navn under «tysk». GBIF oppgir under tyske navn også «Jurel Real» og «Mascarela Real» — det er spanske handelsnavn, ikke tyske. Og under engelsk står «Pollock», et navn som egentlig hører til torskefiskene.
  • Caranx angolensis er ingen egen fisk: I 1919 beskrev Henry Weed Fowler den en gang til under dette navnet; senere ble det fastslått at det er samme art (engelsk Wikipedia).

Dermed er vi ved når, som hver artikkel i denne serien slutter med. For knapt noen annen fisk er datagrunnlaget så uttrykkelig: Den spiser om dagen, mest rundt middagstid, og minst om vinteren — i hvert fall der det er undersøkt. Levested, byttedyr og kjennetegn står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — dem regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner et fremmed områdes skråninger og regler fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: nøye utvalgte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.