StrikeAhead

Fiske etter flekkpagell: fisken man trodde var to arter

Lenge bar denne fisken to vitenskapelige navn — ett for de unge og ett for de gamle. Italiensk Wikipedia skriver: Tidligere brukte man *Pagellus bogaraveo* bare om ungfisken, mens de voksne, som man trodde var en annen art, het *Pagellus centrodontus*. I dag er det klart at begge er samme fisk; havartsregisteret WoRMS fører *Pagellus centrodontus* som et ikke lenger gyldig navn på *Pagellus bogaraveo*. Denne artikkelen handler om flekkpagellen — på tysk Rote Fleckbrasse eller Graubarsch —, på engelsk blackspot seabream, på spansk besugo, på portugisisk goraz.

Hvorfor man så to arter

Kildene forklarer selv hvorfor forvekslingen ligger nær. Ifølge italiensk Wikipedia er de unge sølvblanke med lysebrun eller grønnaktig rygg, og den svarte flekken deres kan være knapt synlig eller mangle helt. De unge lever dessuten et annet sted: kystnært over sand, ofte i sjøgressenger — de voksne derimot på 150 til 700 meters dyp over mudder, også over fjell på utenforliggende grunner. En sølvblank fisk uten flekk på grunt vann og en rød fisk med flekk på kontinentalskråningen: At man så to arter i dette, er forståelig. ⚠️ Når nøyaktig de to navnene ble slått sammen, sier ingen av de leste kildene.

Et navn fra Marseille

Den ble beskrevet av den danske zoologen Morten Thrane Brünnich i 1768, som *Sparus bogaraveo*, med Marseille som funnsted — ifølge engelsk Wikipedia. ETYFish Project (siden om havkaruss-familien, versjon v. 8.0 – 8. juni 2026) forklarer artsnavnet: fra «bogue-raveo», det lokale navnet på denne arten i Marseille. Slekten *Pagellus* stammer fra Valenciennes (1830) og er ifølge ETYFish en diminutiv av «pagel» — slik kalte sjøfolk ved Middelhavskysten i Provence og Languedoc den beslektede arten *Pagellus erythrinus*. Det vitenskapelige navnet er altså to ganger fiskerspråk fra Sør-Frankrike. ⚠️ Hva «bogue-raveo» betyr, forklarer kilden ikke.

Flekken og øynene

Kjennetegnet står allerede i det norske navnet: FishBase oppgir som skillemerke en svart flekk over brystfinnens basis. Italiensk Wikipedia beskriver den som rundaktig eller trekantet, bak gjellelokket i øyehøyde, og sidelinjen går midt gjennom den. Rygg og øvre flanker er rødlige, buken sølvaktig med rosa skjær, finnene rosa. Kroppen er høyrygget og sammentrykt fra siden.

Det andre kjennetegnet er øynene. Ifølge engelsk Wikipedia er diameteren deres større enn snutens lengde. Det har også fiskerne lagt merke til, som navnelisten hos GBIF viser (nøkkel 2392557, 174 oppføringer, lest 30.09.2026): italiensk «Occhione», det *store øyet*, tyrkisk «mandagöz mercanı», brasmen med *bøffeløyet*, slovensk «Okati ribon», serbisk «Rumenac okan». Fransk Wikipedia gjengir kallenavnet «beaux yeux» — *vakre øyne* — og oppgir uttrykkelig størrelsen deres som grunn.

  • Størrelse: FishBase oppgir 70 cm standardlengde som maksimum, vanlig er 30 cm; den tyngste publiserte vekten er 4 kg, den høyeste alderen 15 år.
  • Finner: ifølge FishBase 12 til 13 piggstråler og 11 til 13 bløtstråler i ryggfinnen, 3 piggstråler i gattfinnen.
  • Tenner: fremme små og spisse, på sidene større, flatere tenner (engelsk Wikipedia) — italiensk Wikipedia kaller dem jekselformede, i to til tre rader.

Hvor den står og hva den spiser

  • Utbredelse: ifølge FishBase det østlige Atlanterhavet fra Norge til Cap Blanc i Mauritania, med Middelhavet — der «rare beyond Sicily», sjelden øst for Sicilia. I tillegg Kanariøyene, Asorene og funn utenfor Island. Rammen strekker seg fra 65° til 20° nord.
  • Dybde: FishBase oppgir 150 til 700 meter, oftest 150 til 300 meter, bentopelagisk — altså ved bunnen og over den. Engelsk Wikipedia skiller: i Middelhavet ned til 400 meter, i Atlanterhavet ned til 700 meter.
  • Bunn: fjell, sand og mudder; de voksne ifølge engelsk Wikipedia særlig på kontinentalskråningen over mudder.
  • Føde: FishBase: «omnivorous, but feed mainly on crustaceans, mollusks, worms and small fish» — en altetende fisk, som likevel først og fremst spiser krepsdyr, bløtdyr, mark og småfisk.
  • Vandring: Ifølge FishBase trekker de kjønnsmodne fiskene ut til kantene av sokkelen for å gyte, fra januar til juni.

Først hann, så hunn

Flekkpagellen er en fremoverskiftende tvekjønnet fisk — fagordet er protandrisk. FishBase: De blir hunner ved 20 til 30 cm lengde. Engelsk Wikipedia forklarer det nærmere: Tidlig i livet er alle dyrene hanner; mellom to og sju år kan de bli hunner. En hunn på 31 til 41 cm standardlengde kan ifølge Wikipedia legge 70 000 til 500 000 egg. Det får en følge man bør ha med i tankene: ⚠️ Den som målrettet tar de store fiskene, tar hos denne arten særlig hunner. Det er en slutning ut fra biologien, ikke en kildeopplysning.

Hvordan man fisker den — og hvorfor man bør være forsiktig

FishBase fører flekkpagellen som sportsfisk (gamefish) og som art i yrkesfisket, priskategori «Medium». Engelsk Wikipedia nevner trål, garn og bunnliner som yrkesfiskernes redskaper, halvindustrielt og håndverksmessig, og kaller den likeledes en sportsfisk. Italiensk Wikipedia legger til en setning for sportsfiskere: Den biter også på kroken ved «bolentino di profondità» — bunnfiske med naturlig agn på stort dyp. I Spania er den ifølge spansk Wikipedia den mest ettertraktede havkarussen av alle og en hovedingrediens i julematen, for eksempel som besugo a la madrileña eller a la donostiarra.

⚠️ Det som følger, er en slutning ut fra biologien dens, ikke en kildeopplysning: En fisk som oftest står på 150 til 300 meter over mudder og sand og særlig spiser krepsdyr, bløtdyr, mark og småfisk, vil ha agnet ved bunnen — og en rigg som i det hele tatt kommer så dypt ned. De store øynene passer til en fisk fra dunkelt dypvann. Ungfisken står derimot kystnært — det er nettopp dem man bør sette tilbake.

For bestanden er denne fiskens egentlige tema. IUCN fører den som «Near Threatened» — nær truet. FishBase anslår sårbarheten dens for fiske til «High» (64 av 100). Ifølge italiensk Wikipedia har fangstene i Gibraltarstredet falt med 67 % i løpet av fire år; langt liv og langsom modning gjør ifølge samme kilde arten særlig sårbar for overfiske, men bestandene i Middelhavet ser ut til å være i tydelig bedre forfatning. Minstemål, fangstmengder og fredningstider fastsetter hvert land selv — sjekk dem lokalt. Og en fisk fra stort dyp tar man ikke opp uten følger: Den som vil sette tilbake, må planlegge det fra starten av.

Fem motsigelser, latt stå åpne

  • Altetende eller rovfisk? FishBase og engelsk, tysk, spansk og portugisisk Wikipedia kaller den altetende — den engelske ramser til og med opp plantemateriale. Italiensk Wikipedia skriver derimot kort: «Carnivoro» — kjøttetende.
  • Hvor tung? FishBase og engelsk Wikipedia: 4 kg. Tysk Wikipedia: 5 kg. Den spanske: mer enn 6 kilo, og oftest rundt 5 kilo — selv om den i samme avsnitt oppgir en vanlig lengde på 20 til 40 cm.
  • Når kjønnsmoden? FishBase: 31,4 cm. Engelsk Wikipedia: ved 4 til 5 år ved 22 til 25 cm. Den tyske: 25 cm. Den spanske: ved to år ved 15 til 20 cm.
  • Når gyter den? FishBase: januar til juni. Engelsk Wikipedia: hele året, med topper avhengig av region — utenfor De britiske øyer august til oktober, i Biscayabukta januar til april, i Middelhavet januar til mai. Den spanske skriver: om vinteren, men i det vestlige Middelhavet juni til september.
  • Hvem skifter kjønn? FishBase og tysk Wikipedia beskriver skiftet som regelen. Den spanske kaller omtrent 10 % av dyrene protandrisk tvekjønnede, den italienske sier at omtrent 10 % forblir tvekjønnede også som voksne, den franske at en del aldri skifter. Og i forbifarten: Engelsk og italiensk Wikipedia kaller den sosial, den portugisiske for det meste enslig.

Seks navn som fører til feil fisk

  • «Graubarsch». Det tyske handelsnavnet (*gråabbor*) er dobbelt misvisende: Flekkpagellen er ingen abbor, men en havkaruss (Sparidae) — og den er ikke grå, men rødlig. Også «Seekarpfen» (*havkarpe*) står i GBIF-listen; en karpe er den i hvert fall ikke.
  • «Besugo». I Spania er det navnet på denne arten — men spansk Wikipedia fører «Besugo» også som samlebetegnelse for mange fisker, og GBIF oppgir «Besugo» likeledes for arten *Pagrus pagrus*. På portugisisk står «Besugo» ved siden av «Goraz» i listen.
  • «Pandora». Står i den engelske GBIF-listen — men er på engelsk det vanlige navnet på den beslektede *Pagellus erythrinus*, arten som hele slekten er oppkalt etter.
  • «Red Sea Bream». Høres ut som Rødehavet — men der forekommer den ifølge FishBase ikke i det hele tatt. Det som menes, er den *røde* brasmen.
  • «Dorade» og «Zeebrasem». Fransk «Dorade rose» og bare «dorade», nederlandsk «Zeebrasem», tysk «Meerbrasse» — det er navn på hele grupper av havkarusser. Den som bestiller «Dorade», får som regel en annen fisk.
  • Forurensede lister. GBIF-listen inneholder «Esparideos» — det er navnet på hele familien —, svensk «flåckpagell» med skrivefeil ved siden av det riktige «fläckpagell», og for kroatisk «Arbun Grbić», selv om «arbun» som regel står for den beslektede *Pagellus erythrinus*. En navneliste er en samling, ikke en ordbok.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Dybde, bunn og føde står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — lufttrykket og retningen det går i, vind, strøm, drift, avstanden til skumringen. Den som fisker på 200 meter, kjører langt ut, og hver tur koster: Tidsvinduet er halve jobben. Nettopp det regner StrikeAhead ut — den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke bare finner plasser på det dypet, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr.

Fisk det riktige øyeblikket →