StrikeAhead

Gulhalet barrakuda (Sphyraena flavicauda): den største av de to Suez-barrakudaene — i Middelhavet siden 1992, sjelden og lett å forveksle

I det østlige Middelhavet finnes det nå to små barrakudaer som har kommet gjennom Suezkanalen. Den vanligste er *Sphyraena chrysotaenia*. Den andre, større og sjeldnere er *Sphyraena flavicauda* — på engelsk yellowtail barracuda, på fransk bécune à queue jaune, på italiensk barracuda dalla coda gialla, på portugisisk barracuda-de-cauda-amarela, på finsk keltapyrstöbarrakuda, på japansk タイワンカマス (GBIF, italiensk Wikipedia). Noe norsk navn oppgir ikke GBIF; gulhalet barrakuda er en oversettelse av det engelske navnet. Her kan du lese hvordan du kjenner den igjen, hvor den så langt har dukket opp, hvordan den lever — og hvorfor selv faglitteraturen snubler over dens egne kjennetegn.

Opprinnelse: fra Rødehavet til Samoa

Den ble beskrevet av Eduard Rüppell i 1838 (FishBase, engelsk Wikipedia). Hjemområdet er det tropiske Indo-Stillehavet: fra Rødehavet og Persiabukta østover til Samoa, i nord til Ryukyu-øyene, i sør til Great Barrier Reef; langs Øst-Afrikas kyst når den ifølge CIESM-Atlas sørover til Durban. FishBase tar forbehold: Den nøyaktige utbredelsen er usikker, fordi den forveksles med den beslektede arten *Sphyraena obtusata*. Som synonymer nevner engelsk Wikipedia *Sphyraena langsar* og *Sphyraenella flavicauda*.

Slik kjenner du den igjen

  • Typisk barrakudakropp. Svært langstrakt, stort hode, litt flatt oppå, med spiss snute, lang kjeve, og underkjeven stikker fram. Fremst i overkjeven sitter flere hoggtannlignende tenner, ytterst på underkjeven en enkelt hjørnetann (CIESM-Atlas).
  • To godt atskilte ryggfinner. Den første har fem pigger, der den første er lengst. Den andre ryggfinnen begynner like foran gattfinnen (CIESM-Atlas, engelsk Wikipedia).
  • Bukfinne under spissen av brystfinnen. Det er det viktigste kjennetegnet sammenlignet med Middelhavets to store, stedegne barrakudaer, *S. sphyraena* og *S. viridensis*: Hos dem sitter bukfinnen bak brystfinnespissen (CIESM-Atlas).
  • Gul hale med svart kant. Halefinnen er gul og svartkantet oppe, nede og bak. Ryggen er grå, buken hvit, på sidene ofte et gulgrått skjær (CIESM-Atlas). FishBase og italiensk Wikipedia beskriver i tillegg to brune til brunlig-gule lengdestriper, som kan blekne hos gamle fisk.
  • Større enn sin Suez-slektning. Vanlig er ifølge CIESM-Atlas 20–45 cm, maksimalt 60 cm — *S. chrysotaenia* blir høyst 30 til 35 cm. En stor fisk med gul hale er altså heller *S. flavicauda*; hos små eksemplarer hjelper ikke størrelsen.
  • Tellekjennetegn for de nøyaktige: 72–90 skjell langs sidelinjen, brystfinne med 14 finnestråler, bare 2 gjellegitterstaver (CIESM-Atlas).

Kjennetegnsfellen: atlaset motsier seg selv

Overfor *S. chrysotaenia* oppgir CIESM-Atlas lengden på brystfinnen som skillemerke. På bladet om *S. flavicauda* står det: Brystfinnespissen når ikke den loddrette linjen under starten av første ryggfinne — hos *S. chrysotaenia* gjør den derimot det. På bladet om *S. chrysotaenia* står det motsatte under forvekslingsartene: Hos *S. flavicauda* skal brystfinnespissen nå denne loddrette linjen. Begge utsagnene stammer fra samme utgave. Hvilket som gjelder, kan ikke avgjøres ut fra de to bladene alene — den utførlige beskrivelsen på artens eget blad taler for «når ikke». I praksis betyr det: Brystfinnen alene er ikke et sikkert tegn. Størrelse, den svartkantede gule halen og i tvilstilfeller et bilde til fagfolk hjelper mer.

Hvor den har dukket opp i Middelhavet

Det første funnet kom fra Israel: publisert av Daniel Golani i 1992 i *Journal of Fish Biology*, sammen med en annen art fra Rødehavet (CIESM-Atlas). Deretter lister atlaset opp Antalyabukta (publisert 2002), Rhodos (2005), Libya (2005), Kypros (2015) og Tunisia (2016). Årstallene er publiseringenes, ikke nødvendigvis fangstenes. Den har ifølge atlaset vandret inn gjennom Suezkanalen; etableringssuksessen vurderer atlaset kort og godt som «sjelden». Noen betydning for mennesker har den ifølge atlaset ikke i Middelhavet — i sitt opprinnelige område er den derimot kommersielt viktig.

Leveområde, byttedyr, forplantning

  • Grunt vann ved rev og i bukter. FishBase oppgir 2–25 m dyp, laguner, beskyttede rev på havsiden og bukter; om dagen står den ifølge engelsk Wikipedia i stimer i laguner og på indre og ytre revskråninger. CIESM-Atlas klassifiserer den kort som kystnær pelagisk.
  • Stimfisk helt fra ung alder (CIESM-Atlas, italiensk Wikipedia).
  • Byttedyr: fisk og større virvelløse dyr (CIESM-Atlas); italiensk Wikipedia nevner fisk og krepsdyr. Engelsk Wikipedia regner den som en trolig nattaktiv jeger — med ordet «trolig».
  • Egg og larver driver i planktonet, ungfisk oppholder seg i svært beskyttede kystfarvann (CIESM-Atlas, engelsk Wikipedia). Som maksimal alder oppgir engelsk Wikipedia omkring seks år.
  • Trusselstatus: på IUCNs rødliste ikke truet (Least Concern). FishBase vurderer motstandskraften mot fiske som svært lav (bestandens doblingstid over 14 år) og sårbarheten som lav til moderat (33 av 100).

Hvor kildene motsier hverandre

  • Når brystfinnen den første ryggfinnen? CIESM-Atlas, bladet om *S. flavicauda*: nei. CIESM-Atlas, bladet om *S. chrysotaenia*: ja (se ovenfor).
  • Når kom den første? Engelsk Wikipedia: første funn utenfor Israel i 1991. CIESM-Atlas og italiensk Wikipedia: 1992 — det er publiseringsåret.
  • Hvor stor blir den vanligvis? CIESM-Atlas: 20–45 cm. FishBase: 40 cm totallengde. Engelsk Wikipedia: 35–40 cm. Om maksimum på 60 cm er alle enige.
  • Fem eller seks pigger? CIESM-Atlas og engelsk Wikipedia: fem i første ryggfinne. FishBase: seks ryggfinnepigger. Det er trolig et spørsmål om tellemåte: Atlaset fører opp den enkelte piggen i andre ryggfinne separat (5 + 1).
  • Sjelden eller vanlig? CIESM-Atlas: sjelden; engelsk Wikipedia: etablert, men relativt sjelden — og samtidig vanlig utenfor Libya sammen med *S. chrysotaenia*.
  • Rev eller åpent vann? FishBase: revtilknyttet. CIESM-Atlas: kystnær pelagisk.
  • Stripet eller ikke? FishBase og italiensk Wikipedia: to brune lengdestriper, italiensk Wikipedia i tillegg med gul rygg. CIESM-Atlas og engelsk Wikipedia: grå rygg, høyst et gulaktig skjær på sidene, ikke et ord om striper.
  • Hvilken orden? CIESM-Atlas: Scombriformes. Engelsk Wikipedia: Carangiformes. FishBase: ingen formell orden, en samlegruppe innenfor Carangaria.

Tre feller ved navnet

  • «Obtusata» betyr noe forskjellig avhengig av kilden. FishBase fører *Sphyraena obtusata* som egen art, som *S. flavicauda* forveksles med. CIESM-Atlas fører derimot *S. obtusata* som synonym for *S. chrysotaenia*, altså den andre Suez-barrakudaen. Den som leser «obtusata» i en fangstliste, vet derfor ikke sikkert hvilken fisk som menes.
  • Sphyraena pinguis. Som typisk feilbestemmelse nevner CIESM-Atlas denne likeledes indo-stillehavske arten — ikke *S. chrysotaenia*.
  • «Yellowtail» er et allemannsnavn. På engelsk bærer også helt andre fisker dette navnet, og GBIF fører for *S. flavicauda* til og med «yellowstripe barracuda» — navnet som oftest brukes om *S. chrysotaenia*. Det vitenskapelige navnet er her det eneste sikre holdepunktet.

Tilbake står spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Hos en stimrøver som jakter fisk i grunt kystvann og trolig blir aktiv om natten, betyr riktig tidspunkt mer enn noen rigg. Leveområde, byttedyr og kjennetegn står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — det regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner kantene og reglene i et fremmed farvann fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før oppføring — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.