Fiske etter gaffelmakrell (Trachinotus ovatus): rovfisken som bærer navnet til fetteren sin
Hver artikkel i denne serien svarer på det samme spørsmålet: Hvordan lurer sportsfiskeren rovfisken? Med hvilket agn, på hvilket dyp, til hvilken tid. Hos gaffelmakrellen begynner svaret med et lånt navn. I Frankrike heter den «liche glauque», i Italia «leccia stella», i Slovenia «pegasta lica», i Hellas «Λίτσα» — og hvert av disse ordene tilhører egentlig en annen fisk: leerfish på engelsk, *Lichia amia*. Selv på tysk gir GBIFs navneliste den «Gabelmakrele», navnet til *Lichia amia*. Polen i denne artikkelen er derfor: rovfisken som bærer navnet til fetteren sin. Det dreier seg om *Trachinotus ovatus* — på norsk gaffelmakrell, på engelsk derbio eller pompano, på tysk Bläuel, i Spania palometa blanca.
Et navn fra Provence
Opprinnelsen til vitenskapelige navn er dokumentert i ETYFish Project, et etymologisk register over fiskenavn. Der er slekten Lichia — slekten *Lichia amia* hører til — en «latinization of liche, local name for L. amia in Provence, France, as reported by Rondelet»: den latinske formen av «liche», det provençalske navnet på *Lichia amia*, overlevert av naturforskeren Guillaume Rondelet. Ordet kommer altså fra Provence, og der betydde det *Lichia amia*. Gaffelmakrellen selv bærer et annet, mer nøkternt navn: Trachinotus, av gresk *trachys*, ru, og *notus*, rygg — ifølge ETYFish en henvisning til de korte piggene i den første ryggfinnen. Og ovatus betyr «eggformet», etter kroppsformen, «corpore ovato» i originalen. De to er i slekt: ETYFish plasserer *Trachinotus* og *Lichia* i samme underfamilie, Trachinotinae. Fettere altså — og den ene har lånt navnet til den andre.
Hvor langt det går, viser GBIF-listen for *Trachinotus ovatus* (nøkkel 5210674, 120 oppføringer). Det finnes en liche-leir: fransk «Liche glauque» og «Liche», italiensk «Leccia stella» og «leccio stella», gresk «Λίτσα», «Μαυρολίτσα» og «Λιτσομελάνουρο», slovensk «Pegasta lica», serbisk «Lica modrulja». Det finnes en gaffelleir: tysk «Gabelmakrele», dansk «gaffelmakrel», nederlandsk «gaffelmakreel», norsk «gaffelmakrell», svensk «blå gaffelmakrill». Det finnes en pompano-leir: engelsk «pompano» og «derbio», portugisisk «Dérbio», spansk «palometa blanca» og «pámpano blanco», finsk «nuijapompano». Og det finnes navn som bare tilhører den: tysk «Bläuel» og «Dreipunkt-Langflossen-Stachelmakrele» (den med tre prikker), fransk «palomine», albansk «Lojbe pikaloshe», tyrkisk «yaladerma», arabisk «بنبان بيضوي» — den eggformede, som i artsnavnet.
💣 Fire navnefeller, hver kontrollert mot GBIF-listen for *Lichia amia* (nøkkel 2391092). Først liche-ordet. Fransk «Liche», italiensk «Leccia», gresk «Λίτσα», slovensk og serbisk «Lica», albansk «Lojba» og «lica» står der for den andre fisken, *Lichia amia* — for gaffelmakrellen som regel bare med et tillegg: *glauque*, *stella*, *pegasta*, *modrulja*, *pikaloshe*. Uten tillegget er det *Lichia amia* som menes. For det andre gaffelen. Tysk «Gabelmakrele» og dansk «Stor gaffelmakrel» tilhører også *Lichia amia*, som har sin egen artikkel i denne serien. For det tredje «palometa». Spansk «Palometa» og «Palometón», portugisisk «Palombeta», fransk «Fausse Palomète» — og engelsk «Pampano» — står for *Lichia amia*; for gaffelmakrellen heter det «palometa blanca» og på fransk «Palomète». En bokstav og et adjektiv skiller de to. For det fjerde «Γουφάρι». Den greske listen for gaffelmakrellen tar med «Γουφάρι» — men γοφάρι er gresk for blåfisk, *Pomatomus saltatrix*, som også har sin egen artikkel i denne serien. Ett ord, tre fisker.
Eggformet, sølvblank, med tre til fem prikker
Nøkkeltallene kommer fra FishBase. Gaffelmakrellen blir opptil 70 centimeter lang, vanlig er 35 centimeter; den høyeste publiserte vekten er 2,8 kilo. Den lever i det østlige Atlanterhavet fra Biscaya til Angola, inkludert Middelhavet og øyene utenfor kysten; til britiske og skandinaviske farvann kommer den bare som sjelden streifgjest. Kroppen er moderat lang og sammentrykt fra siden. Kjennetegnet står i kortbeskrivelsen: grønngrå rygg, sølvblanke sider og tre til fem loddrett avlange svarte flekker langs forreste del av sidelinjen. Tuppene på flikene av rygg-, gatt- og halefinnen er svarte. IUCN-status «Least Concern», vurdert 10. mai 2013; for mennesker «Harmless».
⚠️ En motsigelse, åpent nevnt: ETYFish forklarer slektsnavnet med fem korte pigger i den første ryggfinnen, mens FishBase teller sju hos gaffelmakrellen. Slektsetymologien beskriver slekten; tellingen beskriver denne arten. Denne artikkelen er ingen bestemmelsesnøkkel.
Hvor den står: i brenningen
Den viktigste setningen for sportsfiskere står i FishBase under «Biology»: «Adults are moderately common in shallow water in areas of surge» — voksne fisker er moderat vanlige på grunt vann der bølgene brytes. Og videre: i klart vann, over sand- eller mudderbunn; av og til trekker de inn i laguner og elvemunninger. De danner stimer. En andre setning er nesten en bruksanvisning: «Small specimens are regularly caught at night from steep rocky shores» — mindre eksemplarer fanges regelmessig om natten fra bratte klippekyster. Eggene driver fritt i vannet. ⚠️ FishBase oppgir samtidig et dybdeområde på 50 til 200 meter; kilden forklarer ikke hvordan de to henger sammen. Denne artikkelen gjengir begge og løser det ikke.
Hva den spiser
Ifølge FishBase spiser voksne gaffelmakreller «small crustaceans, mollusks and fishes» — små krepsdyr, bløtdyr og fisk. Munnen er bygd for det: overkjeven når bare til under den fremre tredjedelen av øyet, munnen er altså liten. Den nedre delen av den første gjellebuen har 22 til 32 gjellegitterstaver, og tungen et lite bånd med tenner. En rovfisk, men ingen storkjeftet en: den tar det brenningen virvler opp. FishBase fører den som «gamefish: yes» — en sportsfisk — og i tillegg som fisk i mindre kommersielt fiske og akvakultur.
Hva det betyr ved vannet
- Brenningen er plassen. FishBase beskriver grunt vann der bølgene brytes, klart vann og sand- eller mudderbunn. Der det hvite vannet renner over sand, er det området kilden beskriver.
- Liten munn, lite agn. En fisk som spiser små krepsdyr, bløtdyr og fisk, og som har en overkjeve som bare når under den fremre tredjedelen av øyet, er ingen sak for store agn. Ingen av de leste kildene sier nøyaktig hvilken agnstørrelse som fanger; denne artikkelen lover ingen.
- Natten ved klippekysten. Ifølge FishBase fanges mindre gaffelmakreller regelmessig om natten fra bratte klippekyster. Det er en observasjon, ingen garanti — men et hint om når og hvor det er verdt å prøve.
- Én fisk, én stim. Den danner stimer. Der én biter, er det ofte flere i nærheten.
- Prikkene avgjør, ikke navnet. Tre til fem loddrette svarte flekker langs forreste del av sidelinjen og svarte finnetupper skiller den fra *Lichia amia*. Når noen sier «liche», «leccia» eller «palometa», spør etter det andre ordet.
- Ha laguner og munninger i blikket. Av og til trekker den inn i laguner og elvemunninger. Der brakkvann møter kysten, kan den stå.
- Sjekk reglene selv. Minstemål, fangstbegrensninger og fredningstider varierer fra land til land og endres — det er den ansvarlige myndigheten som gjelder; dette er ingen juridisk rådgivning.
Gaffelmakrellen er rovfisken som bærer navnet til fetteren sin: det provençalske «liche» tilhørte *Lichia amia*, og likevel er den oppkalt etter det i Frankrike, Italia, Hellas og på Balkan — bare et lite andre ord skiller den fra den andre fisken. StrikeAhead leser forhold og dyp og lærer av fangstene dine; appen sier deg når det lønner seg, og StrikeAhead Pathfinder sier deg hvem du skal dra ut med på ukjent vann — kuratert, personlig sjekket, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder.