Fiske etter Pterois miles i Middelhavet: soldaten som navnelistene tar for en herr Miles
Hver artikkel i denne serien svarer på det samme spørsmålet: Hvordan lurer sportsfiskeren rovfisken? Med hvilket agn, på hvilket dyp, til hvilken tid. Hos *Pterois miles* begynner svaret med et navn som halve Europa leser feil. I engelske navnelister heter den «Miles’ firefish» — som om en herr Miles hadde oppdaget den. Noen herr Miles finnes ikke. *miles* er latin og betyr soldat. Polen i denne artikkelen er derfor: soldaten som navnelistene tar for en herr Miles. Det dreier seg om *Pterois miles* — en av fiskene som på engelsk kalles «lionfish» — som har vandret fra Rødehavet inn i det østlige Middelhavet. GBIFs navneliste har ikke noe norsk navn for akkurat denne arten, så artikkelen bruker det vitenskapelige.
Vinger, en soldat og en herre som aldri har eksistert
Opphavet til de vitenskapelige navnene er registrert av ETYFish Project, et etymologisk register over fiskenavn. Slekten Pterois kommer der av *pterus*, «finne», etter «Les Pterois» hos den franske zoologen Cuvier (1816), og viser til den høye ryggfinnen og de lange brystfinnene — viftene som alle kjenner fisken igjen på. Artsnavnet miles betyr ifølge ETYFish ganske enkelt «soldier», soldat. ⚠️ Så kommer den ærlige setningen: «allusion not explained» — Bennett, som beskrev arten i 1828, sa ikke hva han mente med det. ETYFish foreslår forsiktig den røde kroppsfargen, som skulle minne om uniformene til 1800-tallets soldat-sjøfolk, og skriver uttrykkelig «perhaps». Denne artikkelen tar forslaget som et forslag, ikke som et funn.
Soldaten har satt spor i navnelistene. GBIFs liste for *Pterois miles* (nøkkel 2334433, 75 oppføringer) har en soldatleir: engelsk «Soldier Lionfish», fransk «Poisson armée» — hærfisken — og tsjekkisk «Perutýn žoldnéř», leiesoldaten. Ved siden av står djevleleiren: engelsk «Devil firefish», tyrkisk «Şeytan aslan balığı», portugisisk «Peixe-fogo Diabo», finsk «paholaissiipisimppu». Så løveleiren: engelsk «Lionfish», italiensk «Pesce leone», spansk «Pez león», gresk «Λιονταρόψαρο», arabisk «سمك الأسد الشائع». Og ildleiren: tysk «Rotfeuerfisch» (rød ildfisk) og «Indischer Rotfeuerfisch», ungarsk «közönséges tűzhal», slovensk «rdečemorska plamenka» — flammen fra Rødehavet. Norsk står ikke i noen av de fire leirene — listen for *P. miles* har ikke noe norsk navn i det hele tatt.
💣 Og nå herren som aldri har eksistert. Den samme GBIF-listen har «Miles’ firefish» hele fire ganger (Catalogue of Life, Global Register of Introduced and Invasive Species, ITIS, TAXREF), og i tillegg «Mile’s Fire Fish» fra IUCNs rødliste — med apostrof, som eieform av en person. Ifølge ETYFish er *miles* derimot ikke et personnavn, men det latinske ordet for soldat. Den som leser «Miles’ firefish», leser altså et navn som hviler på en misforståelse — i nettopp de listene som andre steder oversetter soldaten riktig.
💣 Tre navnefeller til, hver kontrollert mot GBIFs kildefelt. Fransk «Poisson Scorpion» og italiensk «Pesce scorpione» står i listene for *Pterois*-artene — men «scorpionfish», skorpionfisk, er også det vanlige navnet på artene i slekten Scorpaena, som har fått sin egen artikkel i denne serien. De er i slekt, samme familie, men ikke samme fisk. «Lionfish», «Pez león» og «Poisson armée» står dessuten på samme måte i listen for tvillingarten *Pterois volitans* (GBIF 2334438) — arten som har erobret Karibia. Og for kroatisk, albansk, norsk (altså nettopp dette språket), svensk og japansk har *miles*-listen ikke noe navn overhodet; det japanske ハナミノカサゴ hører ifølge GBIF til *P. volitans*. Derfor bærer denne artikkelen på disse språkene det vitenskapelige navnet i tittelen — også her.
Fra Rødehavet til Middelhavet
Innvandringen er dokumentert av MedMIS, IUCNs informasjonssystem om invaderende arter i Middelhavet. Der står det: «The first Mediterranean specimen of lionfish was collected from Haifa Bay, Israel in 1991.» Det første eksemplaret i Middelhavet ble altså tatt i Haifabukta i 1991. Tjue år senere fulgte ifølge MedMIS det nordlige Libanon (2012), Kypros (2013), İskenderunbukta (2014) og det marine verneområdet Kaş-Kekova i Tyrkia, i tillegg til meldinger fra Tunisia, Sicilia og Hellas. Den mest sannsynlige veien er Suezkanalen — fisken er vanlig i Rødehavet, og genetiske undersøkelser (Bariche og kolleger, 2017) har ifølge MedMIS bekreftet det.
⚠️ En motsigelse i selve kilden, nevnt åpent: MedMIS skriver at tvillingarten *P. volitans* hittil ikke er påvist i Middelhavet — men fører i sin egen litteraturliste en artikkel fra 2018 med tittelen «New record of the red lionfish, *Pterois volitans*, in the Northeastern Mediterranean Sea». Denne artikkelen løser ikke det. Den slår fast: Arten det snakkes om i Middelhavet, er ifølge MedMIS *P. miles*, og de to artene er ifølge MedMIS nesten umulige å skille fra hverandre på utseendet.
Hva fagkildene sier om den
Nøkkeltallene, hvert med kilde. FishBase: marin, revtilknyttet, 0 til 85 meter; Indiahavet fra Persiabukta og Rødehavet til Sør-Afrika og Sumatra, i tillegg Atlanterhavet og det østlige Middelhavet; opptil 43 centimeter og 787,8 gram; rødlig til gulbrun eller grå med mange tynne mørke tverrbånd; 13 ryggfinnepigger. Voksne fisker lever ifølge FishBase i kystfarvann over mudderbunn. IUCN-status «Least Concern», vurdert 20. juni 2017 — ikke truet i sitt opprinnelige utbredelsesområde. MedMIS oppgir andre tall for Middelhavet: opptil 35 centimeter, funnet på 0 til 80 meter («some sources refer to a greater depth»), ved bølgebrytere, vrak, steinblokker, sjøgressenger, korallbunn, fjell og sand. ⚠️ Kildene er uenige om lengde, dyp og bunn — denne artikkelen glatter ikke over det.
MedMIS beskriver atferden slik: en «active ambush predator», en aktiv bakholdsjeger som ofte presser byttet inn i et hjørne med de utbredte brystfinnene. Småfisk spiser mest virvelløse dyr, større fisk i økende grad fisk. Den regnes som nattaktiv og trekker seg om dagen inn i sprekker og under overhang, men ses også på dagtid, alene og i små grupper — og den er stedstro: Har en voksen fisk først funnet et passende sted, blir den der. Fagfolkenes bekymring: Der den har etablert seg, kan den ifølge MedMIS redusere rekrutteringen av stedegen yngel og konkurrere med grouper (*Epinephelus*) om maten.
Piggene: hva MedMIS sier
FishBase fører den som «Venomous» og skriver: «Fin spines highly venomous, may cause human death.» — finnepiggene er svært giftige og kan være dødelige for mennesker. MedMIS teller 18 giftpigger: 13 lange i ryggfinnen, én i hver av de to bukfinnene og tre fremst i gattfinnen. De store brystfinnene og halefinnen har ingen giftpigger. Ifølge MedMIS er stikk «very rarely fatal», svært sjelden dødelige, så lenge det ikke foreligger allergi, men svært smertefulle, med nummenhet, hevelse og til og med forbigående lammelse. MedMIS anbefaler å holde såret i varmt vann i 30 til 90 minutter og å oppsøke lege. ⚠️ Forskjellen mellom de to kildene hører med: FishBase advarer mot mulig død, MedMIS kaller dødsfall svært sjeldne. Denne artikkelen er ikke medisinske råd — etter et stikk er det legen som teller, ikke bloggen.
Viktig for tallerkenen: Ifølge MedMIS er kjøttet ikke giftig — «the flesh of a lionfish is not venomous or poisonous» —, giften sitter bare i piggene. I Karibia og USA blir den spist.
Hva det betyr ved vannet
- Fagfolkene vil at den skal fanges. For Middelhavet anbefaler MedMIS uttrykkelig å fjerne nye bestander tidlig — av ansatte i verneområder og fritidsdykkere, «hand-held nets, speared or caught on hook and line», altså også med krok og snøre — og å fremme fiske fra fiskersamfunn. Det er det sjeldne tilfellet der selve fangsten hjelper havet. Hvilken metode som fanger den best, sier ingen av de leste kildene; denne artikkelen lover ingen.
- Let etter den ved struktur. Vrak, bølgebrytere, steinblokker, sprekker: Der beskriver MedMIS den, og den holder seg til plassen sin. Har du sett den et sted én gang, finner du den sannsynligvis der igjen.
- Først hansker, så saks. MedMIS råder til tykke hansker og til forsiktig å klippe av giftpiggene med en saks før fisken behandles videre. Ta aldri tak med bare hender, hold den aldri i ryggen — der sitter 13 av de 18 piggene.
- Også en død fisk stikker. Piggene er fortsatt farlige når fisken ikke lever lenger — i kjøleboksen, på dekk, under sløyingen.
- Ingen stedegen dobbeltgjenger. Ifølge MedMIS finnes det i Middelhavet ingen lignende stedegen art — stripete som en sebra, med viftefinner og tentakler over øynene. Denne artikkelen er likevel ingen bestemmelsesnøkkel.
- Meld funnet ditt. MedMIS er et meldesystem og nevner opplysning som første skritt mot spredningen. Der *Pterois miles* dukker opp utenfor de kjente områdene, er en melding til ansvarlig myndighet mer verdt enn et bilde i gruppechatten.
- Sjekk reglene selv. Denne artikkelen nevner bevisst ingen forskrifter om fangst, harpunfiske eller verneområder — de er ulike fra land til land, og i marine verneområder gjelder egne regler. Det er ansvarlig myndighet som avgjør; dette er ikke juridisk rådgivning.
*Pterois miles* er rovfisken der alt er snudd på hodet: Fangsten er ønsket, faren sitter ikke i munnen, men i ryggen, og navnet hedrer ingen oppdager, men en soldat. StrikeAhead leser forhold og dyp og lærer av fangstene dine; appen sier deg når det lønner seg, og StrikeAhead Pathfinder sier deg hvem du skal dra ut med på ukjent vann — kuratert, personlig sjekket, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder.