StrikeAhead

Fiske etter Scomberomorus commerson: rovfisken som kom gjennom Suezkanalen

I 1935 ble det utenfor kysten av det daværende britiske mandatområdet Palestina fanget en fisk som ikke hørte hjemme der: en makrell fra Rødehavet. Slik står det i engelsk og hebraisk Wikipedia. Den hadde kommet gjennom Suezkanalen. Hebraisk Wikipedia følger veien dens: 1965 i Libanon, 1981 i Tyrkia, 1997 i Egypt og Tunisia. I dag er den ifølge engelsk Wikipedia svært vanlig i det østlige Levanten og en viktig målfisk for fisket der. Denne artikkelen handler om *Scomberomorus commerson* — på engelsk narrow-barred Spanish mackerel, på tysk Torpedo-Makrele, på fransk thazard rayé, på italiensk maccarello reale, på nederlandsk Indische koningsmakreel, på japansk ヨコシマサワラ (yokoshima-sawara), ved Persiabukta kanaad, i Israel palamida.

En «dum makrell», oppkalt etter en jordomseiler

Arten hører til familien makreller og tunfisker (Scombridae). Slektsnavnet *Scomberomorus* utleder FishBase av latin scomber, makrellen, og gresk moros — dum, enfoldig. Artsnavnet hedrer Philibert Commerson (1727–1773), som FishBase presenterer som «kongens lege, botaniker og naturforsker». Den ble beskrevet av Étienne de Lacépède i år 1800 som «Scombre Commerson» (fransk Wikipedia). Ifølge fransk Wikipedia har den det største utbredelsesområdet av alle artene i slekten. Hebraisk Wikipedia kaller den den største av alle makreller, engelsk i det minste den største av de australske makrellene.

Slik kjenner du den igjen

Kroppen er langstrakt og tydelig sammentrykt fra sidene, tverrsnittet ovalt (FishBase). Munnen er stor: Overkjeven når til øyets bakkant eller litt lenger, tennene er kraftige og flate (FishBase), ifølge italiensk Wikipedia trekantede, ifølge tysk lett bakoverbøyde. På den første gjellebuen sitter det bare 1 til 8 gjellegitterstaver — for fransk Wikipedia kjennetegnet man gjenkjenner arten på. Den har to ryggfinner: den første med 15 til 18 piggstråler, den andre med 15 til 20 bløtstråler, bak dem 8 til 11 småfinner; gattfinnen har 16 til 21 bløtstråler, fulgt av 7 til 12 småfinner (FishBase). Det mest iøynefallende kjennetegnet er sidelinjen: Under enden av den andre ryggfinnen knekker den brått nedover (FishBase). Noen svømmeblære har den ifølge tysk og russisk Wikipedia ikke.

Fargen: Ryggen skinner blågrå, sidene er sølvfargede med blåaktig glans og har mange smale, bølgete, loddrette striper (FishBase) — derav det engelske tillegget narrow-barred, «smalt båndet». Antallet striper øker med fisken: fra rundt 20 hos et 40-cm-eksemplar til opptil 65 ved 150 cm (FishBase). Ungfisk har i stedet for striper ofte ovale flekker (FishBase, tysk og italiensk Wikipedia); hos dem er dessuten ifølge fransk Wikipedia den fremre delen av den første ryggfinnen kullsvart.

  • Størrelse: FishBase oppgir 240 cm gaffellengde som maksimum og 120 cm som vanlig lengde; den tyngste publiserte vekten er 70 kg. Kjønnsmoden blir den ifølge FishBase ved rundt 75 cm (55 til 82 cm). Ifølge engelsk Wikipedia er hunnene større enn hannene i Australia. På Penghu (Taiwan), der man ifølge engelsk Wikipedia kaller den «hvitt gull», ble en fisk på 34 kg solgt for mer enn 3 000 dollar i 2022.

Hvor den står, og hva den spiser

  • Utbredelse: ifølge FishBase i Indo-Stillehavet — fra Rødehavet og Sør-Afrika til Sørøst-Asia, nordover til Kina og Japan, sørover til sørøstlige Australia og østover til Fiji —, dessuten i Atlanterhavet ved St. Helena. Til Middelhavet kom den som lessepsisk innvandrer gjennom Suezkanalen (FishBase). Ifølge italiensk Wikipedia har den der bare etablert seg langs de sørøstlige kystene, fra Sør-Tyrkia til Libya, der den er svært vanlig; fra den tyrkiske Egeerhavskysten og fra Tunisia finnes det bare enkeltstående fangster.
  • Leveområde: en fisk fra kysten og sokkelen — FishBase beskriver den fra kanten av kontinentalsokkelen inn til grunt kystvann, ofte med lav saltholdighet og grumsete vann, dessuten ved skrenter, rev og i laguner. Ifølge italiensk Wikipedia treffer man den sjelden på åpent hav, derimot jaktende også i elvemunninger. Den foretar ifølge FishBase lange vandringer langs kysten, men det ser også ut til å finnes stedbundne bestander.
  • Dybde: FishBase oppgir 10 til 70 meter.
  • Føde: først og fremst småfisk — ansjos, sildefisk og taggmakreller —, dessuten kalmarer og penaeide reker (FishBase). FishBase plasserer den på trofisk nivå 4,5. Ifølge fransk og russisk Wikipedia spiser den både dag og natt; den arabiske skriver mest om dagen, sjelden om natten.
  • Slik jakter den: ifølge FishBase mest alene, ofte på grunt vann langs skrånende kyster. Hebraisk Wikipedia beskriver den som en grådig, opportunistisk rovfisk som forfølger byttet i de frie vannmassene, ved rev og nær land og uten anstrengelse kutter det i stykker med de skarpe tennene.
  • Leieboere: Ifølge engelsk Wikipedia finner man i bukhulen ofte i stort antall cyster med larver av en bendelorm, *Callitetrarhynchus gracilis*.

Gyting ved revkanten

Eggene og larvene driver i de frie vannmassene (FishBase). Ifølge engelsk Wikipedia har eggene en stor oljedråpe som holder dem i det varme, oksygenrike overflatevannet. Gytingen skjer i skråningene og kantene av rev, der fiskene ifølge FishBase samler seg på bestemte steder — ifølge italiensk Wikipedia steder de vender tilbake til hvert år. I australske farvann gyter hver hunn ifølge FishBase flere ganger per sesong, med 2 til 6 dagers mellomrom. Hvor lenge sesongen varer, avhenger av vanntemperaturen; fransk Wikipedia nevner oktober til juli i Øst-Afrika, desember til februar utenfor Madagaskar og juli til desember i Papua Ny-Guinea. Mange fiskerier retter seg ifølge engelsk Wikipedia bevisst mot beiteansamlingene før gytingen. Ungfisken vandrer deretter inn i kystfarvann og elvemunninger.

Slik fanger man den — og hva du bør vite

FishBase fører den som sportsfisk og som svært kommersiell; prisen ligger ifølge FishBase i kategorien «svært høy». Sportsfiskere fanger den ifølge engelsk Wikipedia fra båt ved dorging (trolling) eller driftfiske, dessuten fra båter, brygger, moloer og strender med kastede sluker og jigger og med levende agnfisk. Hebraisk Wikipedia beskriver tre måter: dorging med en agnfisk, en imitasjon eller et fargerikt agn noen titalls meter bak båten som går sakte; kasting med kunstagn fra land; eller å trekke et synkende agn opp fra bunnen og la det falle rykkvis. Alle tre, skriver Wikipedia, etterligner en skadet fisk og pirrer den til angrep. I Israel er den ifølge hebraisk Wikipedia svært populær blant sportsfiskere; den nederlandske skriver derimot at det fiskes lite etter den med stang.

⚠️ Det som følger, er en slutning ut fra biologien, ikke en kildeopplysning: En rovfisk som jakter nær kysten over 10 til 70 meter, ikke skyr grumsete vann og elvemunninger, følger stimer av småfisk og biter med skarpe tenner, er en fisk for kanter og skrenter utenfor kysten, for raskt førte kunstagn — og for en bitesikker fortom. I Middelhavet ligger de realistiske fiskeplassene der kildene oppgir den som vanlig: langs den sørøstlige kysten fra Sør-Tyrkia til Libya, særlig utenfor Israel og Libanon. Lenger vest er den etter dagens kunnskap en tilfeldig fangst.

En advarsel: I kjøttet er det ifølge FishBase funnet en fettløselig gift lik ciguatoksin, hos fisk fra østkysten av Queensland (Australia). Ifølge fransk Wikipedia kom minst 78 giftige eksemplarer derfra, som førte til 217 forgiftningstilfeller. Ciguatera-gift stammer fra tropiske revalger, hoper seg opp i rovfisk og ødelegges ikke ved koking. Ellers regnes kjøttet ifølge russisk Wikipedia som hvitt og av høy kvalitet; i Tainan (Taiwan) koker man ifølge engelsk Wikipedia en tykk suppe av det, tutuo yugeng, og i Israel er palamida ifølge hebraisk Wikipedia vanlig på fiskerestauranter og i hjemmekjøkkenet.

Og bestanden? IUCN klassifiserer den som «Near Threatened» — nær truet (FishBase: vurdert 10. november 2022). Ifølge italiensk Wikipedia er den overfisket i store deler av utbredelsesområdet, mest i det vestlige Indiahavet, særlig utenfor Oman; i Australia skal bestandene ha krympet med 30 %. Myndighetene i Queensland senket ifølge engelsk Wikipedia i juli 2023 den kommersielle fangstkvoten fra 578 til 165 tonn; sportsfiskere får der beholde én fisk per person. FishBase vurderer sårbarheten for fiske som «moderat til høy» (52 av 100) og for klimaendringene som «høy til svært høy» (75 av 100). I Israel er det ifølge hebraisk Wikipedia forbudt å fange den under 30 cm og i gytetiden. Minstemål, fangstmengder og fredningstider fastsetter hvert land selv — sjekk dem på stedet.

Fem motsigelser, latt stå åpne

  • Hvor stor? FishBase samt spansk, italiensk, nederlandsk, finsk og russisk Wikipedia: høyst 240 cm. Den franske: høyst 220 cm. Den engelske og den hebraiske: rundt 2 m. Om vekten er alle enige, 70 kg. Om den vanlige størrelsen ikke: FishBase oppgir 120 cm, italiensk Wikipedia «normalt ikke over 120 cm», den franske og den russiske rundt 90 cm.
  • Hvor dypt? FishBase samt tysk, nederlandsk og finsk Wikipedia: 10 til 70 meter. Den russiske: ned til 200 meter. Den arabiske: fra overflaten ned til 180 meter.
  • Når kjønnsmoden? FishBase: ved rundt 75 cm (55 til 82 cm). Fransk og russisk Wikipedia: hanner ved 65, hunner ved 70 cm. Den italienske: ved 65 cm og to år. Den engelske og den hebraiske: hunner ved omtrent 80 cm og rundt to år.
  • Hvor gammel? FishBase oppgir 22 år som høyeste rapporterte alder, det samme gjør russisk Wikipedia. I avsnittet om motstandskraft regner den samme FishBase-siden likevel med en maksimal alder på 14 år.
  • Enslig jeger eller stim? FishBase: jakter mest alene. Italiensk Wikipedia: en sosial fisk i små stimer, som bare løser seg opp for å jakte. Den tyske: en gruppefisk, men også å treffe alene. Den russiske: en stimfisk. Den finske: jakter i små stimer.

Seks navn som fører til feil fisk

  • «Kongemakrell» og «King Mackerel». Nederlandsk Wikipedia kaller den Indische koningsmakreel, italiensk maccarello reale, russisk blant annet полосатая королевская макрель (stripet kongemakrell), og i Sør-Afrika heter den ifølge engelsk Wikipedia king mackerel. Atlanterhavets King Mackerel er imidlertid en annen art, *Scomberomorus cavalla*. Hvor lett man forveksler dem, viser finsk Wikipedia: FishBase-lenken der fører til feil art, til *S. cavalla*.
  • «Spanish mackerel». I Australia er Spanish mackerel ifølge engelsk Wikipedia nettopp denne fisken. I USA mener man med navnet som regel en annen, mindre slektning ved Atlanterhavskysten. Søker du i engelske kilder, bør du derfor se etter tillegget narrow-barred eller det vitenskapelige navnet.
  • «Palamida» og «palamut». I Israel heter den ifølge hebraisk Wikipedia פלמידה לבנה (palamida levana, «hvit palamida») eller kort palamida; i Tyrkia ifølge engelsk Wikipedia ceylan palamutu, GBIF fører palamut kolyozu. Med palamida og palamut menes det i resten av Middelhavsområdet imidlertid bonito — den behandles i en egen gruppe i denne serien.
  • «Thazard», «tazard» og «kingfish». På fransk heter den thazard rayé (FAOs standardnavn ifølge fransk Wikipedia), på Mauritius tazard eller bécune blanche, på Ny-Caledonia gros prêtre og lokalt på engelsk kingfish. Men thazard-bâtard er wahooen, og bécune kalles ellers barracudaene på fransk — begge er egne grupper i denne serien.
  • ヨコシマサワラ og カマスサワラ. Det japanske navnet ヨコシマサワラ (yokoshima-sawara) står i GBIFs navneliste. Lett å forveksle: カマスサワラ (kamasu-sawara) er en helt annen fisk, wahooen. Og Japans vanlige sawara er igjen en annen slektning fra samme slekt.
  • Kanaad, dirak, abu sinn. På arabisk har den mange navn: Ved Persiabukta heter den ifølge engelsk Wikipedia kanaad (كنعد), i Egypt ved Middelhavet og Rødehavet dirak (ديرك), i Libanon abu sinn (ابو سن) eller ghazal (غزال), i Libya yamaneyah. En arabisktalende skipper kjenner den altså kanskje under et navn som ikke står i noen ordbok. Og det tyske navnet Torpedo-Makrele? Det nevner tysk Wikipedia — GBIFs navneliste fører ikke ett eneste tysk navn.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Dybde, føde og jaktmåte står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — og om en dag på vannet er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner kantene utenfor en fremmed kyst fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr.

Fisk det riktige øyeblikket →