StrikeAhead

Pagrus auriga (redbanded seabream): havkarussen med de røde båndene — og med fire ulike maksimalmål

Som ungfisk bærer den lysende røde tverrbånd, som gammel fisk er den nesten ensfarget rosa — og alt etter kilden blir den 75, 80 eller 90 cm lang. *Pagrus auriga* er en havkaruss, en nær slektning av *Pagrus pagrus*. Et norsk navn fører GBIF ikke, så her bruker vi det vitenskapelige navnet. På engelsk heter den redbanded seabream, på spansk hurta eller urta, også sama roquera og pargo sémola, på italiensk pagro reale, på fransk pagre rayé, på portugisisk pargo-sêmola, på katalansk pagre de bandes, på tysk Rotbandbrasse, på nederlandsk roodgestreepte goudbrasem, på dansk rødbåndet havrude, på finsk punaraitapargo, på tyrkisk çizgili mercan (GBIF, spansk, italiensk og katalansk Wikipedia). Her kan du lese hvordan du kjenner den igjen, hvor den lever, hva den spiser — og hva kildene sier om når, og hva de ikke sier.

Navn og opprinnelse: «vognføreren» fra Øst-Atlanteren

Den ble beskrevet av den franske zoologen Achille Valenciennes i 1843 (FishBase, GBIF). Slektsnavnet *Pagrus* går tilbake til det greske *pagros*, et gammelt fiskenavn (FishBase). Artsnavnet *auriga* er latin og betyr vognfører; hvorfor Valenciennes valgte det, forklarer ingen av kildene som er lest her. Hjemmet dens er Øst-Atlanteren: fra Portugal til Angola, dessuten Madeira, Kanariøyene og det sørvestlige Middelhavet (FishBase). Spansk Wikipedia kaller den vanlig ved Cádiz-kysten og på Kanariøyene — på El Hierro derimot sjelden.

Slik kjenner du den igjen

  • Røde tverrbånd — særlig hos unge fisker. Italiensk Wikipedia beskriver hos ungfisk 5 til 7 brede, lysende røde tverrbånd på sidene, innbyrdes ulike i bredde; voksne dyr blir ifølge samme kilde stadig mer ensfarget rosa. Spansk Wikipedia teller 4 til 5 rødbrune bånd og kaller grunnfargen hos nyfanget fisk rosa til vinrød.
  • Mer høyrygget enn *Pagrus pagrus*. I omriss ligner den *Pagrus pagrus*, men kroppen er høyere (italiensk Wikipedia).
  • To lange tråder på ryggen — hos ungfisk. Unge dyr har to sterkt forlengede stråler i ryggfinnen (italiensk Wikipedia). Sammen med de røde båndene er det det beste feltkjennetegnet.
  • Størrelse: vanlig er rundt 30 cm, maksimalmålet ligger alt etter kilden mellom 75 og 90 cm (se nedenfor).
  • Kjøtt: hvitt og fast (spansk Wikipedia).

Hvor den lever i Middelhavet

*Pagrus auriga* er ingen innvandrer gjennom Suezkanalen, men en atlantisk art som når Middelhavet fra vest. Hvor langt inn den når, beskriver kildene ulikt (se nedenfor). Voksne fisker lever over hard bunn — fjell eller rullestein —, ungfisk nær kysten (FishBase); spansk Wikipedia nevner dessuten blandet sand- og fjellbunn. Ifølge italiensk Wikipedia står unge dyr ofte på grunt vann, gamle eksemplarer derimot dypt. FishBase fører den som bunnært levende (bentopelagisk) og som en art som vandrer innenfor havet.

Hva den spiser — og hva man vet om når

  • En rovfisk ved bunnen. Den spiser særlig bløtdyr, blant dem blekksprut og andre hodefotinger, samt krepsdyr (FishBase); spansk Wikipedia nevner muslinger og små krepsdyr. FishBase plasserer den på næringskjedens nivå 3,8 — det er nivået til en rovfisk, ikke til en beiter.
  • Om når tier kildene. Ingen av kildene som er lest her, nevner noen foretrukket tid på døgnet eller årstid for næringsopptaket. Belagt er bare fordelingen etter alder: unge fisker grunt, gamle dypt.
  • Først hunn, så hann. Ifølge italiensk Wikipedia er arten en proterogyn hermafroditt: Fiskene er først hunner og blir ved rundt 55 cm til hanner. FishBase oppgir ingen tall for dette — lengden ved kjønnsmodning er der ført som ukjent.
  • På kroken. FishBase fører den som sportsfisk. Italiensk Wikipedia skriver at den fanges på samme måte som *Dentex dentex*, og at kjøttet er like verdsatt.
  • Trusselstatus: på IUCNs rødliste ikke truet (Least Concern, vurdert 2009). FishBase vurderer likevel motstandskraften mot fiske som svært lav (bestandens fordoblingstid over 14 år, foreløpig anslag) og sårbarheten som høy til svært høy (69 av 100). Når det først er de store dyrene som blir hanner, rammer uttaket av stor fisk nettopp hannene.

Der kildene motsier hverandre

  • Hvor stor blir den? FishBase: 80 cm standardlengde, altså målt uten halefinne, og 3 kg. Katalansk Wikipedia: 80 cm totallengde. Italiensk Wikipedia: 75 cm. Spansk Wikipedia: opptil 90 cm og opptil 11 kg. Mellom 3 og 11 kg ligger det mer enn en målefeil.
  • Hvor langt inn i Middelhavet når den? FishBase og spansk Wikipedia: bare den sørvestlige delen. Italiensk Wikipedia: utbredt i Middelhavet, særlig i sør, sjelden i italienske farvann. Katalansk Wikipedia: sjelden i Middelhavet, men enkelte dyr er sett helt til Hellas og Israel. Fransk Wikipedia: nevner bare kystene av Vest-Afrika.
  • Hvor dypt? FishBase: ned til 170 m, uten øvre grense. Spansk Wikipedia: 2 til 200 m. Italiensk Wikipedia: 10 til 150 m.
  • Hvor mange bånd, og hos hvem? Spansk Wikipedia: 4 til 5, rødbrune, uten begrensning til noen alder. Italiensk Wikipedia: 5 til 7, lysende røde, hos ungfisk — voksne nesten ensfargede.
  • Viktig matfisk eller bisak? På samme FishBase-side står det at den regnes som en viktig matfisk — og i rubrikken om bruk liten kommersiell betydning, lav prisklasse. Italiensk Wikipedia likestiller kjøttet med kjøttet til *Dentex dentex*.
  • Hva spiser den egentlig? FishBase: bløtdyr inkludert hodefotinger samt krepsdyr. Spansk Wikipedia: muslinger og små krepsdyr — om blekksprut står det ingenting der.
  • Er den i det hele tatt en egen art? FishBase og GBIF fører den som gyldig art. Italiensk Wikipedia fastholder at andre har sett på den som ungdomsformen av en annen art og dermed som synonym for *Pagrus caeruleostictus*; stillingen skal først ha blitt avklart for få år siden. Omvendt beror meldinger om *P. caeruleostictus* fra Kanariøyene ifølge spansk Wikipedia på feilbestemmelser av denne arten.

Tre feller ved navnet

  • «Pagro reale maschio» er ingen hann. På italiensk heter *P. auriga* pagro reale. Italiensk Wikipedia nevner i tillegg en «pagro reale maschio», som arten lenge ble forvekslet med — ordrett «hannlig» pagro reale, men ment er en annen fisk, etter sammenhengen *Pagrus caeruleostictus*.
  • «Murudai» under engelsk. GBIF oppgir som engelsk navn også «Murudai». Under japansk står det der マルダイ (Marudai) — det antatt engelske navnet er åpenbart en omskriving av det.
  • Lånte navn fra andre havkarusser. Nederlandsk goudbrasem er ellers gullbrasme (*Sparus aurata*), fransk sar royal og spansk sargo de bandas carmesí bruker navnet på havkarussene i slekten *Diplodus*; GBIF fører alle tre for *P. auriga*. Og året 1816 med navnet Cuvier i spansk Wikipedia hører til slekten *Pagrus* — selve arten beskrev Valenciennes i 1843.

Dermed er vi ved når, som hver artikkel i denne serien slutter med. For *Pagrus auriga* er det ærlige svaret: Kildene vet det ikke — om når den spiser, står det ikke et ord noe sted. Levested, byttedyr og kjennetegn står ovenfor, så langt de er belagt. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — dem regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner et fremmed områdes fjellkanter og regler fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: nøye utvalgte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.