StrikeAhead

Fiske etter havbrasme: fisken vinteren kaster opp på stranda

I desember 2008 skylte havet ifølge nederlandsk Wikipedia hele måneden stadig nye døde fisker i land langs hele den nederlandske kysten — ved Vadehavet så vel som ved den hollandske kysten. I desember 2009 skjedde det samme en gang til. Det var havbrasmer, *Brama brama*: en fisk fra åpent hav som om sommeren trekker langt nordover, og som vinteren overrasker der oppe. Denne artikkelen handler om havbrasmen — på engelsk Atlantic pomfret eller Ray's bream, på spansk palometa negra, på italiensk pesce castagna, på svensk havsbraxen.

Hvorfor den ligger på stranda

FishBase kaller den subtropisk og oppgir et temperaturområde på 12 til 24 °C; den trekker i små stimer der bevegelsene tilsynelatende avhenger av temperaturen. Norsk Wikipedia er tydeligere: Havbrasmen tåler ikke vann under 10 °C, og fiskene som har vandret nordover, dør når vinteren kommer. Hos oss dukker de opp om høsten, og de er vanligst utenfor kysten av Vestlandet og Trøndelag. Nederlandsk Wikipedia beskriver ruten: Om sommeren trekker bestanden i det østlige Atlanterhavet omtrent fra Portugal til Skottland; på vei tilbake sørover kan fiskene havne i Nordsjøen. Kjøles vannet raskt ned, og driver en storm dem inn på grunt vann, strander de. Svartbak og kråker rydder raskt unna de ferske fiskene — og derfor, skriver kilden, går trolig mange strandinger upåaktet hen.

Helt ny er gjesten i nord ikke, men heller ikke gammel. Ifølge engelsk Wikipedia ble arten påvist i irske farvann første gang i 1843 og ble der regnet som sjelden fram til slutten av 1950-tallet; på 1960- og 1970-tallet ble det så registrert store mengder. Vandringene avhenger ifølge samme kilde sterkt av temperaturen i mellomlagsvannet.

Verken brasme eller makrell

Det tyske navnet, Brachsenmakrele (brasmemakrell), bærer på to gale fisker. Havbrasmen er ingen makrell og ingen brasme, men hører til en egen familie, Bramidae — havbrasmene, som tysk Wikipedia kaller Seebrassen. Den ble beskrevet i 1788 av Bonnaterre, den gang som *Sparus brama*; slekten *Brama* ble ifølge engelsk Wikipedia opprettet av Bloch og Schneider i 1801. Hvor lang tid det tok å plassere den, viser synonymlisten på tysk Wikipedia: 18 navn, blant dem *Lepidotus catalonicus*, *Brama chilensis*, *Toxotes squamosus* og til og med *Chaetodon umbratus* — et navn fra slekten av sommerfuglfisker. Det engelske navnet «Ray's bream» passer til et gammelt synonym, *Brama raii*. ⚠️ Hvem «Ray» viser til, sier ingen av de leste kildene.

Slik kjenner du den igjen

FishBase beskriver en høy, sammentrykt kropp med en bratt buet hodeprofil. Den har ingen finnepigger: 35 til 38 bløte finnestråler i ryggfinnen, 29 til 32 i gattfinnen (FishBase). Ifølge italiensk Wikipedia er de to finnene bygd som speilbilder, med en høyere flik foran; brystfinnene er lange og sigdformede (tysk og portugisisk Wikipedia), halefinnen dypt kløftet. Munnen er svært stor og skrå og når langt bak øyet, tennene er spisse og bakoverrettede, munnen er svart innvendig, og foran øynene sitter en liten gyllen flekk (italiensk Wikipedia). Skjellene er kraftige, 70 til 90 langs sidelinjen (tysk Wikipedia); norsk Wikipedia legger til at rygg- og gattfinnen er nesten helt dekket av skjell. Ifølge tysk Wikipedia kan den med utspilte brystfinner stå tilsynelatende urørlig i vannet.

  • Størrelse: FishBase oppgir 100 cm totallengde som maksimum, vanlig er 40 cm standardlengde; den høyeste publiserte vekten er 6 kg, den høyeste alderen 9 år.
  • Temperatur og breddegrader: 12 til 24 °C, fra 65° nord til 70° sør (FishBase).

Hvor den står og hva den spiser

  • Utbredelse: ifølge FishBase Atlanterhavet, Indiahavet og det sørlige Stillehavet; i det vestlige Atlanterhavet fra Nova Scotia til Argentina, i det østlige Atlanterhavet fra Midt-Norge til Sør-Afrika. I Middelhavet finnes den ifølge italiensk Wikipedia overalt — sjelden er den bare i det nordlige Adriaterhavet.
  • Dybde: FishBase oppgir 0 til 1000 meter, oftest 0 til 200 meter — en fisk i de frie vannmassene, ikke ved bunnen.
  • Dag og natt: Ifølge italiensk Wikipedia vandrer den i døgnrytme og stiger om natta opp i overflatenært vann.
  • Føde: FishBase kaller den en opportunist: småfisk, blekksprut, tanglopper og krill. Italiensk Wikipedia skriver «vorace predatore» — et grådig rovdyr — og nevner særlig lysprikkfisker.
  • Fiender: Sverdfisk, makrellstørje, blå og hvit marlin, seilfisk, dolfin (gullmakrell) og pigghå (italiensk og tysk Wikipedia). Tysk Wikipedia legger til: Til fiske etter sverdfisk brukes havbrasmen av og til som agn.

Gyter i varmt vann

Ifølge italiensk Wikipedia gyter den i vann over 20 °C, i Middelhavet om sommeren. Eggene måler 1,5 til 1,6 mm og har en stor oljedråpe som får dem til å sveve; larven måler 4,8 mm ved klekking. Larver på 1 til 4 cm ligner knapt på de voksne — høyere rygg- og gattfinner uten fremre flik, lange bukfinner — og lever i overflaten. Også svensk Wikipedia skriver: Den gyter om sommeren i varmt vann.

Hvordan den fanges — og hva som kan skjule seg i fileten

Som fersk fisk har havbrasmen ifølge tysk Wikipedia betydning særlig i Spania; utenfor vestkysten fanges den med kroklinjer der krokene står på 90 til 110 meters dyp. Italiensk Wikipedia nevner ringnot og fremfor alt line og skriver at den fanges heller tilfeldig; kjøttet har en kraftig, men ikke ubehagelig lukt og er verdsatt på kjøkkenet. Ifølge spansk Wikipedia var den fram til 1970-tallet en av de vanligste og mest populære artene — på grunn av kjøttet og fremfor alt den lave prisen. I Sør-Afrika er den ifølge engelsk Wikipedia en vanlig bifangst i lysingfisket.

⚠️ Det som følger, er en slutning ut fra biologien, ikke en kildeopplysning: Et rovdyr i de frie vannmassene som om natta stiger mot overflaten og fremfor alt spiser småfisk og blekksprut, er en fisk for natta og for naturlig agn — og dypet den står på, endrer seg med tiden på døgnet. En veiledning for sportsfiskere beskriver ingen av de leste kildene.

Spansk Wikipedia har en advarsel: Kjøttet kan være angrepet av larven til en bendelorm, *Gymnorhynchus gigas*. Den ligger som en lang hvit orm mellom muskelfibrene; sluttverten er store haier. For mennesker er den ikke skadelig, men den ser svært lite appetittvekkende ut, og ved massivt angrep kan fiskene bli beslaglagt.

Og bestanden? IUCN fører havbrasmen som «Least Concern» — livskraftig. FishBase setter et motstykke: Sårbarheten for fiske er «High» (60 av 100), motstandskraften lav, og en bestand trenger 4,5 til 14 år for å doble seg. Italiensk Wikipedia ser ved den spanske atlanterhavskysten tegn på moderat overfiske og skriver at kunnskapen om bestandene er svært mangelfull. Minstemål, fangstmengder og fredningstider regulerer hvert land selv — sjekk dem lokalt.

Fem motsigelser, stående åpne

  • Hvor tung? FishBase og tysk, italiensk, norsk, nederlandsk og portugisisk Wikipedia: 6 kg. Den svenske: 9 kg. Den tyske legger til at voksne fisker i snitt veier heller 2 kg.
  • Hvor stor? Nesten alle kilder oppgir 100 cm som maksimum — spansk Wikipedia skriver høyst 60 cm. Vanlig er ifølge FishBase 40 cm, ifølge spansk og norsk Wikipedia 40 til 55 cm, ifølge portugisisk 40 til 70 cm.
  • Hvor dypt? FishBase: 0 til 1000 meter, oftest ned til 200. Norsk Wikipedia: ned til 400 meter. Den tyske: ungfisk også under 2700 meter — dypere enn noen opplysning for de voksne.
  • Hvilken farge? Italiensk, norsk og svensk Wikipedia: sølvfarget. Den spanske: fersk opp av vannet skinnende svart, kort etter metallisk grå. Den portugisiske skriver i første setning «svart eller mørkegrå» og noen avsnitt senere «sølvfarget». Den italienske løser det halvveis: levende sølvgrå, død mørkt blygrå.
  • Hvor gyter den? Tysk Wikipedia: i august og september på dypt vann. Den italienske: i vann over 20 °C, egg og larver i overflaten. Og i forbifarten: Tysk Wikipedia nevner massestrandinger i 1949 til 1955, 1974 til 1976, 2008 og 2009 — den nederlandske 1976, 1979, 2008 og 2009.

Seks navn som leder til feil fisk

  • «Brama» og «brasme». Brasmen i innsjøene våre, en karpefisk, heter vitenskapelig *Abramis brama* — med samme artsnavn. Den russiske GBIF-listen kaller havbrasmen «atlantisk havbrasme» (атлантический морской лещ), den nederlandske «braam».
  • «Havbrasme» og «Black Sea Bream». Havbrasmene (Bramidae) er ikke havkarussene (Sparidae), som doraden og *Dentex dentex* hører til. Og «Black Sea Bream» fra den engelske GBIF-listen er ingen fisk fra Svartehavet — under det navnet går det på engelsk oftest om havkaruss *Spondyliosoma cantharus*.
  • «Angelfish». I Sør-Afrika selges den ifølge engelsk Wikipedia som «angelfish» — noen ekte keiserfisk er den ikke. Portugisisk Wikipedia kjenner også «angelina» og «freira», *nonnen*.
  • «Palometa». I Spania heter den ofte bare «palometa» — men «palometa blanca» er *Trachinotus ovatus*, en helt annen art.
  • «Castagnola». Italiensk «castagnola» og fransk «castagnole» står i GBIF-listen — men i Middelhavet mener man med det oftest den lille munkefisken *Chromis chromis*. Derfor heter den mer presist «pesce castagna» og «grande castagnole».
  • «Pomfret». På asiatiske markeder betegner «pomfret» oftest Pampus-artene — en helt annen familie. GBIF-listen fører «pomfret» også på nederlandsk og «pomfretti» på finsk.

Da gjenstår spørsmålet som hver artikkel i denne serien begynner med: når. Temperatur, dybde og føde står ovenfor, og de ligger fast. Det som endrer seg hver dag, er alt det andre — og om en kveld på vannet er verdt det, avgjøres nettopp der. Det regner StrikeAhead ut: Den tar forholdene ved ditt vann og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke leter etter en havfisk fra land, forteller StrikeAhead Pathfinder deg hvem du drar ut med: kuraterte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr.

Fisk det riktige øyeblikket →