Pagrus caeruleostictus (bluespotted seabream): havkarussen som i årevis ble regnet som hannen av en annen art

Sølvfarget med rosa skjær, oversådd med bitte små, lysende blå prikker — og i gytedrakt bærer hannene et gyllengult hode. *Pagrus caeruleostictus* er en havkaruss, en nær slektning av *Pagrus pagrus* og *Pagrus auriga*. Et norsk navn fører GBIF ikke, så her bruker vi det vitenskapelige navnet. På engelsk heter den bluespotted seabream, på spansk zapata blanca eller hurta, på italiensk pagro reale maschio eller pagro azzurro, på fransk pagre à points bleus, på portugisisk pargo-zapata, på katalansk pagre reial eller fusta, på nederlandsk blauwgevlekte zeebrasem, på finsk sinipilkkupargo, på russisk крапчатый пагр, på gresk στικτό φαγκρί, på kroatisk pagar barjaktar, på albansk pagri pikablu, på tyrkisk tarança balığı, og på tysk fører GBIF den som Blaufleckenbrasse (GBIF samt spansk, italiensk, katalansk, portugisisk og russisk Wikipedia). Her kan du lese hvordan du kjenner den igjen, hvor den lever, hva den spiser — og hva kildene sier om når.

Navn og opprinnelse: den «blåprikkede» fra Øst-Atlanteren

Den ble beskrevet av den franske zoologen Achille Valenciennes i 1830 (FishBase, GBIF) — tretten år før *Pagrus auriga*, som samme forfatter beskrev i 1843. Slektsnavnet *Pagrus* går tilbake til det greske *pagros*, et gammelt fiskenavn (FishBase). Artsnavnet *caeruleostictus* er satt sammen av latin *caeruleus*, blå, og gresk *stiktos*, prikket; folkenavnene på nesten alle språk sier det samme. Hjemmet dens er Øst-Atlanteren: fra Portugal og Gibraltarstredet til Angola, inkludert Middelhavet (FishBase).

Slik kjenner du den igjen

  • Blå prikker på sølvrosa. Italiensk Wikipedia beskriver fargen som sølvfarget med rosa reflekser, oversådd med bitte små, lysende blå prikker; hos voksne fisker kommer små mørke flekker i tillegg.
  • Gyllengult hode i gytedrakt. Hanner i gytefarger har gyllengult hode og gyllengule sider (italiensk Wikipedia). Det passer med et av de engelske navnene GBIF fører: goldenhead porgy.
  • Omriss som en *Dentex*. Kroppen er oval og ligner den hos artene i slekten *Dentex*; pannen er hos ungfisk sterkt hvelvet, hos voksne mindre (italiensk Wikipedia).
  • Tre til fire korte tråder på ryggen — hos ungfisk. Unge dyr har 3 til 4 forlengede stråler i ryggfinnen, men tydelig kortere enn *Pagrus auriga* (italiensk Wikipedia). Det er det beste feltkjennetegnet mot *Pagrus auriga*: der to svært lange tråder og røde tverrbånd, her flere korte tråder og blå prikker.
  • Størrelse: vanlig er rundt 50 cm, maksimalmålet ligger alt etter kilden på 80 eller 90 cm (se nedenfor). Den høyeste publiserte vekten: 11,6 kg (FishBase).

Hvor den lever i Middelhavet

*Pagrus caeruleostictus* er ingen innvandrer gjennom Suezkanalen, men en hjemmehørende art i Øst-Atlanteren og Middelhavet. Hvor vanlig den er der, beskriver kildene ulikt (se nedenfor): Ifølge italiensk Wikipedia er den vanlig bare ved de nordafrikanske kystene og sjelden i italienske farvann. Den lever mest over hard bunn — fjell og rullestein —, de eldre fiskene i den dypere delen av dybdeområdet, de unge nær kysten (FishBase). Italiensk Wikipedia nevner som levested særlig harde bunner bygd opp av kalkalger, det såkalte coralligène. FishBase fører den som bunnært levende (bentopelagisk), som en art som vandrer innenfor havet, og registrerer den i tillegg til i havet også i brakkvann. Mest står den på 30 til 50 m dyp (FishBase).

Hva den spiser — og hva man vet om når

  • En rovfisk ved bunnen. Den spiser særlig muslinger, dessuten krepsdyr og fisk (FishBase). Italiensk Wikipedia kaller den uttrykkelig en rovfisk som særlig tar fisk og krepsdyr. FishBase plasserer den på næringskjedens nivå 3,7 — det er nivået til en rovfisk, ikke til en beiter.
  • Om når finnes det ett eneste holdepunkt — og det gjelder gytingen. Ifølge FishBase trekker den for å gyte parallelt med kysten og gyter i porsjoner mellom vår og høst, over bløt bunn på grunt vann. Noen foretrukket tid på døgnet eller årstid for næringsopptaket nevner ingen av kildene som er lest her.
  • Tidlig kjønnsmoden. Fiskene blir kjønnsmodne som toåringer, ved en lengde på rundt 19 cm (FishBase: 18,7 cm, spenn 17 til 23 cm). Når det gjelder kjønnsskifte, binder FishBase seg ikke: Alt etter region kan innplasseringen av kjønnsmønsteret falle annerledes ut.
  • På kroken og i garnet. FishBase fører den som sportsfisk og som kommersielt utnyttet. Italiensk Wikipedia kaller kjøttet utmerket.
  • Trusselstatus: på IUCNs rødliste ikke truet (Least Concern, vurdert 2009). FishBase vurderer motstandskraften mot fiske som middels (bestandens fordoblingstid 1,4 til 4,4 år) og sårbarheten som moderat til høy (46 av 100). Til sammenligning: For *Pagrus auriga* oppgir samme database en svært lav motstandskraft og 69 av 100.

Der kildene motsier hverandre

  • Hvor stor blir den? FishBase: 90 cm standardlengde, altså målt uten halefinne. Katalansk Wikipedia: 90 cm totallengde. Spansk og russisk Wikipedia: 90 cm, uten opplysning om målemåten. Italiensk Wikipedia: 80 cm.
  • Hvor utbredt er den i Middelhavet? FishBase samt spansk, katalansk og russisk Wikipedia skriver ganske enkelt: inkludert Middelhavet. Italiensk Wikipedia tar et forbehold: til stede, men vanlig bare utenfor Nord-Afrika, sjelden i Italia.
  • Hvor begynner den i Atlanterhavet? FishBase: fra Portugal og Gibraltarstredet. Italiensk Wikipedia: mellom Cádizbukta og Angola.
  • Hvor dypt? FishBase: 1 til 200 m, mest 30 til 50 m. Spansk Wikipedia: fra overflaten ned til 200 m. Italiensk Wikipedia: 20 til 200 m.
  • Muslinger eller fisk? FishBase: særlig muslinger, dessuten krepsdyr og fisk. Italiensk Wikipedia: særlig fisk og krepsdyr — om muslinger står det ingenting der. Spansk Wikipedia knytter etter setningsbygningen å dømme opplysningen om føden til ungfiskene nær kysten.
  • Hvor verdifull er den? Spansk Wikipedia: middels markedsverdi. Italiensk Wikipedia: ved de afrikanske kystene gjenstand for et blomstrende fiske med betydelig økonomisk verdi, i Europa for sjelden til å spille noen rolle.
  • 90 cm og 11 kg — for hvilken art? Spansk Wikipedia oppgir for *Pagrus auriga* et maksimalmål på 90 cm og 11 kg, FishBase for samme art bare 80 cm og 3 kg. For *Pagrus caeruleostictus* står det hos FishBase 90 cm og 11,6 kg. De to artene deler på spansk navnet hurta. Om tallene av den grunn har vandret, sier ingen kilde — men samsvaret er påfallende.
  • Hvilken orden? Spansk og katalansk Wikipedia stiller den til Perciformes; FishBase fører nå familien under Eupercaria. Det er en forskjell i systematikkens stand, ikke i arten.

Tre feller ved navnet

  • «Pagro reale maschio» er ingen hann. På italiensk heter arten ordrett «hannlig pagro reale». Italiensk Wikipedia forklarer hvorfor: I årevis holdt man *P. caeruleostictus* for hannen og *P. auriga* for hunnen av én og samme art. Navnet er blitt værende, feiltakelsen ikke.
  • «Pagre reial» og «pagro reale» er to forskjellige fisker. Katalansk pagre reial er *P. caeruleostictus* (katalansk Wikipedia), italiensk pagro reale er *P. auriga*. Den som oversetter mellom de to språkene, havner hos feil art.
  • «Hurta» og lånte navn. Spansk hurta fører GBIF for begge artene. Under fransk oppgir GBIF ved siden av pagre à points bleus også ganske enkelt pagre samt daurade rose og dorade rose, under italiensk også bare pagro — navn som i dagligtale like gjerne står for andre havkarusser. Og under tyrkisk fører GBIF ved siden av tarança balığı også yalancı trança (der skrevet uten spesialtegn som «yalanci trance») — ordrett «falsk trança».

Dermed er vi ved når, som hver artikkel i denne serien slutter med. For *Pagrus caeruleostictus* gir kildene nøyaktig ett holdepunkt: Det gytes mellom vår og høst, grunt og over bløt bunn. Om når den spiser, står det ikke et ord noe sted. Levested, byttedyr og kjennetegn står ovenfor, så langt de er belagt. Det som endrer seg hver dag, er forholdene ved ditt vann — dem regner StrikeAhead ut og forteller deg når turen er verdt det. Og fordi man ikke kjenner et fremmed områdes fjellkanter og regler fra første dag, forteller StrikeAhead Pathfinder deg med hvem du drar ut: nøye utvalgte guider og skippere, personlig kontrollert før de blir listet — lisens og forsikring —, med verifiserte fangster i stedet for reklamebilder, uten betalt rangering og for deg som sportsfisker uten formidlingsgebyr. Appen sier når, Pathfinder med hvem.